Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn
Kvinners median månedslønn var 54 020 kroner i 2025, menns 57 830 kroner. Kvinner tjente dermed 93,4 prosent av det menn tjente, målt på median for alle yrker samlet.
Publisert 9. august 2026 · Sist oppdatert 9. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Måler du på gjennomsnitt i stedet, blir bildet et annet: 57 690 kroner for kvinner mot 65 610 kroner for menn. Avstanden er større fordi de aller høyeste lønningene i Norge i stor grad tilfaller menn, og gjennomsnittet fanger opp toppen på en måte medianen ikke gjør.
| Mål 2025 | Kvinner | Menn | Kvinners andel |
|---|---|---|---|
| Median månedslønn | 54 020 kr | 57 830 kr | 93,4 % |
| Gjennomsnittlig månedslønn | 57 690 kr | 65 610 kr | – |
| Antall arbeidsforhold | 1 483 036 | 1 597 877 | – |
Hva tallet 93,4 prosent faktisk måler
Dette er en sammenligning av to medianpersoner i hele arbeidslivet. Kvinnen i midten av alle kvinner tjener 93,4 prosent av det mannen i midten av alle menn tjener. Det er ikke en måling av hva kvinner og menn får betalt for det samme arbeidet hos den samme arbeidsgiveren.
Forskjellen mellom disse to spørsmålene er avgjørende, og den blir ofte borte i overskriftene. Statistikken sammenligner en sykepleier med en elektriker, en butikkmedarbeider med en lastebilsjåfør. Den korrigerer ikke for yrke, sektor, stillingsnivå, ansiennitet eller arbeidstid.
At tallet er 93,4 prosent og ikke 100 forteller altså at kvinner og menn samlet sett er ulikt plassert i arbeidslivet. Det forteller ikke hvor mye av forskjellen som ville blitt igjen om du sammenlignet to personer med samme yrke, samme ansiennitet og samme arbeidsgiver. Det siste tallet ville vært mindre, men SSBs offentlige tabeller gir det ikke, og vi gjetter ikke.
Legg også merke til at menn og kvinner er nesten like mange i arbeidslivet: 1 597 877 mot 1 483 036 arbeidsforhold i 2025. Forskjellen i lønn kommer altså ikke av at det ene kjønnet knapt er til stede, men av hvor de to gruppene befinner seg.
SSBs lønnsstatistikk er per heltidsekvivalent. Deltid er altså regnet om til full stilling. Forskjellen mellom kjønnene skyldes derfor ikke at kvinner jobber færre timer i den enkelte måned.
Yrkene med størst forskjell
Blant yrker med minst 200 personer av hvert kjønn var forskjellen størst hos kopper- og blikkenslagere, der kvinner hadde 75,9 prosent av menns median.
| Yrke | Kvinners andel | Kvinner | Menn |
|---|---|---|---|
| Kopper- og blikkenslagere | 75,9 % | 38 320 kr | 50 500 kr |
| Idrettsutøvere | 76,0 % | 35 200 kr | 46 290 kr |
| Finansmeglere | 77,7 % | 76 660 kr | 98 680 kr |
| Automatikere | 78,3 % | 47 720 kr | 60 980 kr |
| Varehandelssjefer | 79,8 % | 50 000 kr | 62 640 kr |
| Befal med sersjant grad | 81,4 % | 67 810 kr | 83 290 kr |
| Finans- og økonomisjefer | 81,5 % | 91 670 kr | 112 500 kr |
| Dekks- og maskinmannskap (skip) | 82,1 % | 48 860 kr | 59 490 kr |
| Offiserer fra fenrik og høyere grad | 83,1 % | 75 540 kr | 90 880 kr |
| Administrerende direktører | 85,6 % | 75 020 kr | 87 630 kr |
Legg merke til at flere av disse er yrker der det ene kjønnet er sterkt i mindretall. I slike yrker kan små grupper med spesielle kjennetegn slå kraftig ut. Hele oversikten ligger i listen over yrkene med størst lønnsforskjell mellom kvinner og menn.
Yrkene der kvinner tjener mest
I en rekke yrker er forholdet motsatt. Blant andre opplysningsmedarbeidere hadde kvinner 107,7 prosent av menns median i 2025.
| Yrke | Kvinners andel | Kvinner | Menn |
|---|---|---|---|
| Andre opplysningsmedarbeidere | 107,7 % | 46 280 kr | 42 960 kr |
| Reseptarer | 107,3 % | 54 310 kr | 50 630 kr |
| Hotellsjefer | 106,5 % | 54 550 kr | 51 230 kr |
| Skoleassistenter | 104,8 % | 40 430 kr | 38 590 kr |
| Kjøkkenassistenter | 104,3 % | 38 660 kr | 37 060 kr |
| Ledere av logistikk og transport mv. | 104,1 % | 81 900 kr | 78 640 kr |
| Lønningsmedarbeidere | 103,5 % | 57 200 kr | 55 290 kr |
| Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet | 102,8 % | 75 040 kr | 73 000 kr |
| Førskole-/barnehagelærere | 102,7 % | 53 630 kr | 52 220 kr |
| Frisører | 102,4 % | 39 770 kr | 38 840 kr |
Se hele listen over yrkene med minst lønnsforskjell mellom kjønnene. Et fellestrekk er at mange av dem har standardiserte lønnsstiger, der ansiennitet og stillingskode bestemmer lønnen og individuell forhandling betyr lite.
Fire forhold som forklarer mye av gapet
Yrkessegregering
Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner er i flertall i helse, omsorg, barnehage og skole, menn i bygg, industri, transport og teknologi. Sykepleiere hadde en median på 57 830 kroner i 2025 og helsefagarbeidere 51 430 kroner, mens sivilingeniører innen bygg og anlegg lå på 75 990 kroner. Når kvinner og menn ikke jobber i de samme yrkene, blir mye av gapet et gap mellom yrker, ikke mellom personer.
Stillingsnivå
Hovedgruppen ledere hadde en median på 83 130 kroner i 2025. Blant administrerende direktører tjente kvinner 75 020 kroner mot menns 87 630. Både hvem som blir leder og hva den enkelte lederen tjener, trekker i samme retning.
Deltid
Deltid er langt vanligere blant kvinner. Av 3 080 913 arbeidsforhold var 1 063 814 deltid i 2025. Selv om lønnen er regnet om til heltid, er deltidsansatte overrepresentert i yrker med lav lønn, og deltid over tid påvirker opprykk, ansiennitet og tilgang til lederstillinger. Mer om dette under deltid og lønn.
Ansiennitet og karriereløp
Forskjellen vokser med alderen. Blant de under 25 år skilte kvinner og menn 2 450 kroner i måneden. Blant dem på 60 år eller eldre var forskjellen 6 320 kroner. Se lønn etter alder for hele tabellen.
Gapet finnes på alle utdanningsnivåer
Et vanlig motargument er at kvinner tar kortere utdanning. Det stemmer ikke som forklaring, for gapet er der uansett hvilket utdanningsnivå du ser på.
| Utdanningsnivå | Kvinner | Menn | Differanse |
|---|---|---|---|
| Grunnskoleutdanning | 41 430 kr | 45 310 kr | 3 880 kr |
| Videregående utdanning | 47 690 kr | 56 770 kr | 9 080 kr |
| Universitet/høgskole, lavere nivå | 57 180 kr | 64 530 kr | 7 350 kr |
| Universitet/høgskole, høyere nivå | 67 190 kr | 79 170 kr | 11 980 kr |
Størst er avstanden i kroner blant dem med lang høyere utdanning, 11 980 kroner i måneden. Relativt sett er den størst på videregående nivå, der kvinner hadde 47 690 kroner mot menns 56 770.
Det siste illustrerer yrkessegregeringen tydelig. Kategorien «videregående utdanning» rommer både fagbrev innen elektro, bygg og industri, som er mannsdominert og godt betalt, og fagbrev innen helse og oppvekst, som er kvinnedominert og lavere lønnet. Elektrikere hadde en median på 54 930 kroner i 2025, helsefagarbeidere 51 430 kroner og barnehage- og skolefritidsassistenter 41 610 kroner. Mer om dette i lønn etter utdanning.
Der lønnen er standardisert, er gapet minst
Et gjennomgående trekk i tallene: yrker med faste lønnsstiger har små kjønnsforskjeller, mens yrker med stor grad av individuell forhandling har store. Skoleassistenter, kjøkkenassistenter, barnehagelærere og lønningsmedarbeidere ligger alle på over 100 prosent. Finansmeglere, finans- og økonomisjefer og administrerende direktører ligger lavest.
Det er ikke overraskende. Når lønnen følger av stillingskode og ansiennitet, er det lite rom for at kjønn skal spille inn. Når lønnen settes individuelt, avhenger den av hva den enkelte ber om, hva arbeidsgiver tilbyr og hvordan forhandlingen går.
Praktisk betyr det at hvis du er i et yrke med individuell lønnsdannelse, betyr forberedelse mer. Tillitsvalgte har ofte tilgang til lønnsstatistikk for arbeidsplassen som ikke er offentlig, og det er ett av flere argumenter i vurderingen av om du bør være fagorganisert.
Hva statistikken ikke kan svare på
Et lønnsgap i statistikken er ikke i seg selv bevis for ulovlig forskjellsbehandling. Tallene mangler informasjon om oppgaver, ansvar, resultater, kompetanse og arbeidsgiver. Å slutte fra 93,4 prosent til at kvinner diskrimineres i hver enkelt bedrift er å trekke statistikken lenger enn den bærer.
Motsatt betyr ikke det at gapet er uproblematisk eller uten årsak. At kvinnedominerte yrker gjennomgående lønnes lavere enn mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanningslengde, er en observasjon statistikken faktisk understøtter. Hva man mener om det, er et politisk spørsmål, ikke et statistisk.
Det er også grenser for hva yrkestallene tåler. Kjønnsforskjellene per yrke er beregnet for yrker med minst 200 personer av hvert kjønn. I sterkt kjønnsdelte yrker er mindretallet ofte en spesiell gruppe, for eksempel nyansatte eller folk i andre deler av landet, og da kan tallet svinge kraftig fra år til år uten at noe reelt har endret seg. Enkeltyrker i toppen og bunnen av listene bør leses med det forbeholdet.
Til slutt: både 93,4 prosent og de yrkesvise tallene er medianer. De sier ingenting om hvordan de høyeste lønningene fordeler seg. Gjennomsnittstallene, 57 690 kroner for kvinner mot 65 610 for menn, antyder at menn er klart overrepresentert helt i toppen av lønnsfordelingen.
Mistenker du at du får lavere lønn enn en kollega av annet kjønn for arbeid av lik verdi, er dette regulert i likestillings- og diskrimineringsloven. Ta det opp med tillitsvalgt, arbeidsgiver eller Diskrimineringsnemnda. Se likelønn og lønnskartlegging for hvilke plikter arbeidsgiver har.
Slik bruker du tallene selv
Skal du vurdere din egen situasjon, er landstallet lite nyttig. Sammenlign med medianen i ditt eget yrke og din egen aldersgruppe. Ligger du under nedre kvartil i yrket, er det et konkret utgangspunkt for en samtale, uavhengig av kjønn.
Bruk lønnssjekken for å finne din plassering, og les argumenter som virker før du tar det opp. Er du organisert, har tillitsvalgt ofte tilgang til lønnsstatistikk for din arbeidsplass som ikke er offentlig.
Kort oppsummert
- Kvinners median månedslønn var 93,4 prosent av menns i 2025: 54 020 mot 57 830 kroner.
- Målt på gjennomsnitt er avstanden større, 57 690 mot 65 610 kroner.
- Tallet sammenligner alle yrker under ett og korrigerer ikke for yrke, nivå eller ansiennitet.
- Størst forskjell finner vi hos kopper- og blikkenslagere (75,9 %), minst hos andre opplysningsmedarbeidere (107,7 %).
- Gapet øker med alderen, fra 2 450 til 6 320 kroner i måneden.
- Statistikken alene er ikke bevis for ulovlig forskjellsbehandling.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn og tabell 11421. Statistikkårgang 2025. Yrkesvise kjønnsforskjeller er beregnet for yrker med minst 200 personer av hvert kjønn.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye mindre tjener kvinner enn menn i Norge?
Kvinners median månedslønn var 54 020 kroner i 2025, mot menns 57 830 kroner. Kvinner tjente dermed 93,4 prosent av det menn tjente. Målt på gjennomsnitt var forskjellen større: 57 690 mot 65 610 kroner.
Betyr lønnsgapet at kvinner diskrimineres?
Ikke uten videre. Statistikken sammenligner alle yrker under ett og korrigerer ikke for yrke, sektor, stillingsnivå eller ansiennitet. Den kan vise at et gap finnes, men ikke hvorfor det oppstår i den enkelte virksomhet.
I hvilke yrker er lønnsforskjellen størst?
Blant yrker med minst 200 av hvert kjønn var forskjellen størst hos kopper- og blikkenslagere, der kvinner hadde 75,9 prosent av menns median i 2025. Deretter fulgte idrettsutøvere (76,0 prosent) og finansmeglere (77,7 prosent).
Finnes det yrker der kvinner tjener mer enn menn?
Ja. Blant andre opplysningsmedarbeidere hadde kvinner 107,7 prosent av menns median i 2025, blant reseptarer 107,3 prosent og blant hotellsjefer 106,5 prosent. Også skoleassistenter og barnehagelærere lå over 100 prosent.
Skyldes lønnsgapet at kvinner jobber deltid?
Ikke direkte. SSBs lønnstall er regnet om til heltidsekvivalenter, så deltid i seg selv gir ikke lavere tall. Men deltid er vanligst i yrker med lavere lønnsnivå, og lange perioder med deltid kan påvirke ansiennitet og opprykk.