FeriepengerHva du minst har krav påLønnsslipp og avtaleMidlertidig og innleidNår du ikke er på jobbNår jobben tar slutt

Feriepenger

Grundig guide

Feriepenger: slik regnes de ut

Feriepengene dine er en prosentandel av det du fikk utbetalt i fjor – 10,2 prosent etter ferieloven, eller 12 prosent hvis du har fem ukers ferie gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale.

Feriepenger: 10,2 eller 12 prosent?

10,2 prosent er det ferieloven garanterer deg. 12 prosent får du bare hvis arbeidsplassen din har fem ukers ferie gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale.

Feriepenger ved jobbytte

Når du slutter i en jobb, skal alle feriepenger du har opptjent utbetales siste vanlige lønningsdag før du fratrer – både fjorårets rest og alt du har tjent opp i år.

Feriepenger etter fylte 60 år

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du krav på seks virkedager ekstra ferie og en feriepengesats som er 2,3 prosentpoeng høyere. Taket på seks ganger grunnbeløpet gjelder bare selve tillegget.

Ferieloven kort forklart

Ferieloven gir deg 25 virkedager ferie i året, rett til tre ukers sammenhengende hovedferie om sommeren og krav på beskjed senest to måneder før ferien starter.

Hva du minst har krav på

Grundig guide

Minstelønn i Norge

Det finnes ingen generell minstelønn i Norge. Ti bransjer har likevel lovpålagte minstesatser gjennom allmenngjorte tariffavtaler – i alle andre yrker er lønnen det du og arbeidsgiveren har avtalt.

Allmenngjorte tariffavtaler

Allmenngjøring betyr at Tariffnemnda gjør deler av en tariffavtale bindende for alle som utfører samme arbeid i bransjen – også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere.

Grundig guide

Overtidsbetaling: regler og satser

Arbeidsmiljøloven gir deg minst 40 prosent tillegg for overtid, og setter grenser for hvor mye overtid du kan pålegges. Timene kan avspaseres etter skriftlig avtale – tillegget skal alltid utbetales i penger.

Ubekvemstillegg og turnustillegg

Tillegg for kveld, natt, helg og helligdag er avtalestoff. Arbeidsmiljøloven gir deg ikke krav på ubekvemstillegg – det gjør tariffavtalen eller arbeidsavtalen din.

Ansiennitet og lønn: hva teller egentlig med?

I offentlig sektor gir ansiennitet automatisk lønnsopprykk gjennom lønnsstiger og garantilønnstabeller. I privat sektor uten tariffavtale har ansiennitet ingen selvstendig lønnsvirkning.

Likelønn: hva loven faktisk krever

Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Virksomheter over en viss størrelse må i tillegg kartlegge lønn etter kjønn annethvert år.

Lønnsslipp og avtale

Slik leser du lønnsslippen

Lønnsslippen skal vise hvordan lønnen er beregnet, hva feriepengegrunnlaget er og hvilke trekk som er gjort. Det er et lovkrav, ikke en service.

Trekk i lønn: hva er lov?

Arbeidsgiver kan bare trekke deg i lønn i de seks tilfellene som står i arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd. Listen er uttømmende – alt annet er ulovlig.

Arbeidsavtalen: hva må stå om lønn?

Arbeidsmiljøloven § 14-6 krever skriftlig arbeidsavtale med minimumskrav om lønn og utbetalingstidspunkt. Alt annet du er lovet, bør stå der også – muntlige løfter er vanskelige å bevise.

Har du ikke fått lønn? Slik går du fram

Uteblir lønnen, er skriftlighet og tempo det viktigste. Start med et krav på e-post med frist, koble inn tillitsvalgt, og gå videre til forliksrådet hvis pengene ikke kommer.

Lærlinglønn: slik fungerer prosentstigen

Lærlinglønnen er en prosentandel av lønnen til en nyutdannet fagarbeider, og prosenten stiger halvår for halvår. Satsene følger tariffavtalen i faget ditt, ikke en felles nasjonal tabell.

Midlertidig og innleid

Lønn i vikariat og midlertidig stilling

Er du vikar eller midlertidig ansatt, har du krav på de samme lønnsrettighetene som fast ansatte i samme jobb. Og har du vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år, regnes du som fast ansatt uansett hva kontrakten din sier.

Innleie fra bemanningsbyrå: lønn og rettigheter

Er du leid ut fra et bemanningsbyrå, skal du minst ha de lønns- og arbeidsvilkårene du ville hatt om innleievirksomheten hadde ansatt deg selv. Det er ikke en anbefaling, men et lovkrav i arbeidsmiljøloven § 14-12 a.

Når du ikke er på jobb

Lønn ved sykdom: hva får du utbetalt?

Arbeidsgiver betaler lønn de første 16 kalenderdagene du er syk. Fra dag 17 overtar NAV, men bare for inntekt opp til 6 G – 819 294 kroner i året.

Lønn under foreldrepermisjon: 80 eller 100 prosent?

Foreldrepenger fra NAV dekker inntekt opp til 6 G – 819 294 kroner i året. Velger du 80 prosent dekningsgrad, blir perioden lengre, men samlet utbetaling lavere.

Lønn ved permittering: hva får du og når?

Du har krav på 14 dagers varsel og 15 arbeidsdager med full lønn fra arbeidsgiver. Deretter er det dagpenger fra NAV som gjelder, med 62,4 prosent av grunnlaget.

Når jobben tar slutt

Lønn i oppsigelsestiden: dette har du krav på

Arbeidsforholdet løper som normalt ut oppsigelsestiden, med full lønn, feriepengeopptjening og pensjon. Arbeidsgiver kan ikke kutte lønnen ved å frita deg fra å møte på jobb.

Sluttpakke: hva kan du forhandle om?

Norsk rett gir ingen automatisk rett til sluttpakke – det er en frivillig avtale. Til gjengjeld er alt i den forhandlingsbart, og hele beløpet er skattepliktig lønn.

Lønnsgaranti ved konkurs: slik får du pengene

Lønnsgarantiordningen dekker lønn og feriepenger opp til 2 G, altså 273 098 kroner i 2026. Søknaden sendes til bostyrer, som videreformidler den til NAV Lønnsgaranti.