Feriepenger: slik regnes de ut

Regnestykket er enklere enn ryktet skulle tilsi. Arbeidsgiveren legger sammen alt du fikk utbetalt som lønn i fjor, ganger med prosentsatsen din, og betaler beløpet ut året etter. Det som forvirrer folk, er ikke matematikken – det er at pengene gjelder et annet år enn det du står i, og at arbeidsgiveren samtidig trekker deg i lønn for feriedagene.

Opptjeningsår og ferieår: derfor får du fjorårets penger

Ferieloven skiller mellom to år. Ferieloven § 4 sier at ferieåret følger kalenderåret, og at opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret. Feriepengene du får i 2026, er altså opptjent i 2025.

Det får to praktiske konsekvenser. Har du hatt et år med mye overtid, bonus eller en lønnsøkning sent på året, slår det først inn på feriepengene året etter. Og har du vært helt eller delvis ute av jobb i fjor, blir feriepengene lave i år – selv om lønnen din er høy nå.

Hvilken sats gjelder for deg?

Her går det viktigste skillet på hele feriefeltet, og det er verdt å få riktig:

Sats	Grunnlag	Tilsvarer
10,2 %	Ferieloven § 10 nr. 2 – lovens minimum	25 virkedager, altså fire uker og én dag
12,0 %	Tariffavtale eller arbeidsavtale – ikke lovfestet	30 virkedager, altså fem uker
12,5 %	10,2 % + 2,3 prosentpoeng, ferieloven § 10 nr. 3	Lovens ferie pluss ekstraferie for deg over 60
14,3 %	12 % + 2,3 prosentpoeng	Fem uker pluss ekstraferie for deg over 60

Loven gir deg 25 virkedager ferie og 10,2 prosent. Den femte ferieuken og 12 prosent kom gjennom tariffoppgjørene i 2000 og 2001 og gjelder derfor ikke alle. Er du i tvil, går det an å sjekke selv – vi har skrevet en egen gjennomgang av forskjellen på 10,2 og 12 prosent.

Feriepengegrunnlaget: hva teller med?

Grunnlaget er «arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret», jf. ferieloven § 10 nr. 1. Det er altså det du faktisk fikk betalt for arbeidsinnsatsen din, ikke det du hadde krav på eller det du kostet arbeidsgiveren.

Dette inngår:

• Ordinær time-, måneds- og årslønn
• Overtidsgodtgjørelse – både timene og selve overtidstillegget
• Bonus, provisjon, akkord og resultatlønn som er vederlag for personlig arbeidsinnsats
• Ulempetillegg, skifttillegg, helgetillegg og vakttillegg
• Sykepenger arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden
• Omsorgspenger ved barns sykdom betalt av arbeidsgiver for inntil ti dager

Dette inngår ikke:

• Feriepengene du fikk utbetalt i selve opptjeningsåret
• Utgiftsgodtgjørelser som bilgodtgjørelse, diett, kost og losji og reise
• Verdien av naturalytelser du ikke bruker i arbeidstiden
• Andel av nettoutbytte og fast godtgjørelse som opptjenes uavhengig av fravær

Var du syk, i permisjon eller ny i jobben i fjor?

Da blir grunnlaget lavere, men ikke nødvendigvis så mye som du frykter. Deler av fraværet gir nemlig opptjening likevel. Sykepenger arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, regnes som vanlig arbeidsvederlag. Blir du sykmeldt lenger, overtar NAV opptjeningen for en begrenset periode:

Ytelse	Opptjening	Sats
Sykepenger fra NAV	De første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret	10,2 %, eller 12,5 % fra fylte 59 år
Pleiepenger og opplæringspenger	Inntil 12 uker	Etter ferieloven § 10 nr. 4
Svangerskapspenger	Inntil 64 dager	Etter ferieloven § 10 nr. 4
Foreldrepenger, 100 % sats	De første 12 ukene av stønadsperioden	10,2 %
Foreldrepenger, 80 % sats	De første 15 ukene av stønadsperioden	10,2 %

Grensene følger av ferieloven § 10 nr. 4 og folketrygdloven §§ 8-33 og 14-8. Legg merke til at aldersgrensen i folketrygdloven er 59 år, ikke 60 som i ferieloven. Årsaken er ryddig nok: feriepengene utbetales året etter opptjeningsåret, og da har du fylt 60.

Ulønnet permisjon gir derimot ingen opptjening i det hele tatt, rett og slett fordi det ikke utbetales arbeidsvederlag. Ett unntak finnes: har du minst tre måneders ansettelse, opptjener du feriepenger under ulønnet permisjon ved militær- eller siviltjeneste i inntil tre måneder per år, jf. ferieloven § 10 nr. 5. Var du helt ute av arbeidslivet en periode, kan reglene om permittering og sykdom være nyttig lesning.

Tre regneeksempler

Kari er helsefagarbeider. Medianlønnen i yrket var 51 430 kroner i måneden i 2025, altså 617 160 kroner i året – se tallene på siden om hva en helsefagarbeider tjener. Med 12 prosent gir det 74 059 kroner i feriepenger. Hadde hun bare hatt ferielovens minimum, ville hun fått 62 950 kroner. Forskjellen er drøyt 11 000 kroner.

Jonas jobber i butikk. Med medianlønnen for butikkmedarbeidere på 42 020 kroner i måneden, altså 504 240 kroner i året, blir feriepengene 60 509 kroner med 12 prosent og 51 432 kroner med 10,2 prosent.

Ida er sykepleier med turnus. Grunnlønnen er bare halve historien: helge-, kvelds- og nattillegg inngår i feriepengegrunnlaget på lik linje med grunnlønnen, og det samme gjør overtiden. Med medianlønnen på 57 830 kroner i måneden, 693 960 kroner i året, gir 12 prosent 83 275 kroner. Vil du regne på ditt eget tall, kan du bruke feriepengekalkulatoren.

Når kommer pengene?

Loven er tydeligere enn praksis. Ferieloven § 11 nr. 1 sier at feriepenger opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsåret utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis gjør de aller fleste norske arbeidsgivere det samme: hele beløpet utbetales samlet i juni, uansett når du faktisk tar ferie. Det er en praktisk ordning, ikke et lovkrav.

Hvorfor blir juni-lønnen så rar?

Feriepengene erstatter lønn. Når du tar ferie, jobber du ikke, og da har du heller ikke krav på ordinær lønn for de dagene. Løsningen de fleste bruker, er å utbetale alle feriepengene i juni og samtidig trekke lønn for feriedagene i samme utbetaling.

Er du månedslønnet og har jobbet full stilling begge år, går dette omtrent i null: feriepengene er litt større enn lønnstrekket, og du sitter igjen med en «ekstra» slump. Men er du ny i jobben, har hatt permisjon, gått ned i stilling eller vært mye syk i fjor, kan feriepengene bli mindre enn lønnstrekket. Da blir juni en mager måned.

Jobber du deltid, gjelder de samme prosentsatsene, men både grunnlaget og lønnstrekket blir mindre. Det som overrasker deltidsansatte, er at ekstravakter og tillegg fra i fjor slår inn i årets feriepenger selv om vaktene har tørket inn siden. Se deltid og lønn for hvordan dette henger sammen med lønnsnivået ellers.

Fire vanlige misforståelser

• «Feriepenger er en bonus fra arbeidsgiveren.» Nei. De er lønn du allerede har tjent opp, holdt tilbake til du tar ferie.
• «Jeg har krav på 12 prosent.» Bare hvis det følger av tariffavtale eller arbeidsavtale. Loven gir 10,2 prosent.
• «Feriepenger er skattefrie.» Nei. Juni-utbetalingen er trekkfri, ikke skattefri.
• «Jeg kan be om penger i stedet for ferie.» Loven er bygget på at ferien tas ut som fri. Overføring til neste år krever skriftlig avtale, og bare inntil 12 virkedager.

Er feriepenger skattefrie?

Nei. Feriepenger er vanlig skattepliktig lønnsinntekt. Det som skjer i juni, er at innkrevingen er slått av: arbeidsgiveren trekker ikke forskuddstrekk av utbetalingen. Skatteetaten forklarer det slik at skattekortet er justert, så det trekkes litt mer av de vanlige lønningene resten av året.

Trekkfritaket har en grense. Det gjelder feriepenger beregnet etter ferieloven, og for avtalefestede feriepenger som ikke overstiger ferielovens beløp med mer enn 21 prosent – i praksis 12,34 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du en romsligere ordning enn det, trekkes det skatt av det overskytende. Mer om mekanismen finner du i artikkelen om skatt på feriepenger, og har du byttet jobb eller hatt et uvanlig år, er det verdt å sjekke skattekortet så du unngår restskatt.

Kontroller grunnlaget selv

Arbeidsgiveren plikter etter arbeidsmiljøloven § 14-15 å gi deg skriftlig oppgave over beregningsgrunnlaget for feriepenger ved hver lønnsutbetaling. Tallet står altså på lønnsslippen, ofte som en akkumulert sum. Sammenlign det med summen av lønn, tillegg, overtid og bonus du har fått utbetalt i år. Stemmer det ikke, er det som regel overtid eller tillegg som mangler. Vi går gjennom postene i artikkelen om hvordan du leser lønnsslippen.

Går arbeidsgiveren konkurs før pengene er utbetalt, er feriepengene dekket av lønnsgarantiordningen innenfor en grense på to ganger grunnbeløpet, som i 2026 er 273 098 kroner. Ordningen dekker feriepenger opptjent i året for fristdagen og året før. Se reglene om lønnsgaranti ved konkurs. Slutter du i jobben, skal alt utbetales før du fratrer – se feriepenger ved jobbytte.

Hos feriepenger.org finner du enda mer dybde om beregning og spesialtilfeller.

Planlegg for junisjokket

Fordi feriepengene ser ut som en ekstrautbetaling, brukes de ofte opp med det samme. Så kommer juli, da du har full lønn men også ferieutgifter, og august, som for mange er en dyr måned. Har du i tillegg avspasert deg gjennom sommeren uten lønnstrekk, kan bildet bli forvirrende.

Regn derfor ut hva du faktisk får utbetalt før du planlegger med pengene: feriepenger minus lønnstrekk for feriedagene, og husk at forskuddstrekket kommer tilbake med litt høyere sats resten av året. To grep hjelper: sett av det ferien faktisk koster, og sjekk at skattekortet stemmer med den lønnen du har nå, ikke den du hadde da kortet ble laget.

Kort oppsummert

• Feriepengene beregnes av all lønn utbetalt året før – ferieåret følger kalenderåret, jf. ferieloven § 4.
• 10,2 prosent er lovens minimum. 12 prosent følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, ikke av loven.
• Overtid, bonus og ulempetillegg teller med. Utgiftsgodtgjørelser og fjorårets feriepenger gjør det ikke.
• Pengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. De fleste betaler alt i juni og trekker lønn for feriedagene samtidig.
• Feriepenger er skattepliktige. Juni er trekkfri, ikke skattefri.