Skatt på lønn – slik fungerer det
Lønnen din treffes av tre ulike skatter, og de regnes av to helt forskjellige grunnlag. Skjønner du forskjellen på personinntekt og alminnelig inntekt, skjønner du hele det norske lønnsskattesystemet.
Publisert 9. august 2026 · Sist oppdatert 9. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

De tre skattene er skatt på alminnelig inntekt (22 prosent i 2026), trygdeavgift (7,6 prosent av lønn) og trinnskatt (fem trinn fra 1,7 til 17,8 prosent). De to første er flate. Den tredje er den som gjør at skatteprosenten din stiger når lønnen stiger. Satsene er fastsatt i Stortingets skattevedtak for 2026.
To inntektsbegreper du må holde fra hverandre
Nesten all forvirring om norsk lønnsskatt kommer av at folk blander sammen to ord som ligner på hverandre.
Personinntekt er brutto lønn. Alt du får utbetalt som lønn, bonus, feriepenger, overtidsbetaling og uregelmessige tillegg, før noen fradrag i det hele tatt. Ingen fradrag reduserer personinntekten din. Den er det den er.
Alminnelig inntekt er alle skattepliktige inntekter minus alle fradrag – minstefradrag, personfradrag, renteutgifter, reisefradrag og resten. Dette er tallet 22-prosenten regnes av, og det er dette tallet fradragene dine virker på.
Kort regel: Trinnskatt og trygdeavgift regnes av personinntekten. 22-prosenten regnes av alminnelig inntekt. Derfor gir et fradrag deg 22 øre tilbake per krone – ikke mer.
Skatt nummer 1: 22 prosent av alminnelig inntekt
Satsen på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2026, uendret fra 2025. Den består av tre deler som du aldri ser spesifisert på lønnsslippen: kommunal inntektsskattøre på maksimalt 11,35 prosent, fylkeskommunal skattøre på maksimalt 2,40 prosent og fellesskatt til staten på 8,25 prosent.
Bor du i Finnmark eller i de angitte kommunene i Nord-Troms, er fellesskatten 4,75 prosent i stedet for 8,25 prosent. Samlet blir skatten på alminnelig inntekt da 18,5 prosent i tiltakssonen.
Skatt nummer 2: trygdeavgift på 7,6 prosent
Trygdeavgiften er 7,6 prosent av lønnsinntekt i 2026, ned fra 7,7 prosent i 2025. Den regnes av hele personinntekten, uten fradrag av noe slag, og finansierer folketrygden – sykepenger, dagpenger, alderspensjon og resten.
Det finnes en nedre grense. Er personinntekten din 99 650 kroner eller mindre, betaler du ingen trygdeavgift. Over denne grensen trappes avgiften opp med 25 prosent av det overskytende, helt til opptrappingen gir samme beløp som 7,6 prosent av hele inntekten. Mekanismen er beskrevet nærmere i artikkelen om trygdeavgift.
Skatt nummer 3: trinnskatt i fem trinn
Trinnskatten er den progressive delen. Den regnes av personinntekt, og hver sats gjelder bare den delen av inntekten som ligger over innslagspunktet.
| Trinn | Innslagspunkt 2026 | Sats 2026 |
|---|---|---|
| Trinn 1 | 226 100 kr | 1,7 % |
| Trinn 2 | 318 300 kr | 4,0 % |
| Trinn 3 | 725 050 kr | 13,7 % |
| Trinn 4 | 980 100 kr | 16,8 % |
| Trinn 5 | 1 467 200 kr | 17,8 % |
Passerer du 725 050 kroner, er det ikke slik at hele lønnen plutselig beskattes med 13,7 prosent i trinnskatt. Bare kronene over 725 050 gjør det. Dette er det vanligste misforståelsen i lønnsforhandlinger, og den koster folk penger fordi den får dem til å takke nei til overtid og opprykk. Se gjennomgangen av alle fem trinn for detaljene.
De to fradragene alle lønnsmottakere får
Minstefradraget er 46 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt 95 700 kroner i 2026. Det er et standardfradrag som gis automatisk, og det er ment å dekke utgifter du har for å tjene penger. Har du høyere faktiske utgifter, kan du kreve dem i stedet – men det skal mye til. Les mer om minstefradraget og når det lønner seg å velge faktiske utgifter.
Personfradraget er 114 540 kroner i 2026, opp fra 108 550 kroner i 2025. Det gis automatisk til alle, og trekkes fra i alminnelig inntekt. Vi har en egen artikkel om personfradraget.
Begge fradragene virker bare på alminnelig inntekt. De reduserer ikke trinnskatten og ikke trygdeavgiften med én krone.
Hele regnestykket for en medianlønn på 669 600 kroner
Medianlønnen i Norge var 55 800 kroner i måneden i 2025 ifølge SSBs lønnsstatistikk, altså 669 600 kroner i året. La oss ta Kari, som tjener nettopp dette, ikke har renteutgifter og ikke krever andre fradrag.
Steg 1 – minstefradrag. 46 prosent av 669 600 kroner er 308 016 kroner, men taket er 95 700 kroner. Kari får 95 700 kroner.
Steg 2 – alminnelig inntekt. 669 600 − 95 700 − 114 540 = 459 360 kroner.
Steg 3 – skatt på alminnelig inntekt. 22 prosent av 459 360 kroner = 101 059 kroner.
Steg 4 – trygdeavgift. 7,6 prosent av 669 600 kroner = 50 890 kroner.
Steg 5 – trinnskatt. Trinn 1 gjelder fra 226 100 til 318 300 kroner: 92 200 × 1,7 % = 1 567 kroner. Trinn 2 gjelder fra 318 300 kroner og opp til Karis lønn: 351 300 × 4 % = 14 052 kroner. Kari når ikke trinn 3. Sum trinnskatt: 15 619 kroner.
| Post | Beløp |
|---|---|
| Brutto årslønn | 669 600 kr |
| Skatt på alminnelig inntekt (22 %) | 101 059 kr |
| Trygdeavgift (7,6 %) | 50 890 kr |
| Trinnskatt (trinn 1 og 2) | 15 619 kr |
| Sum skatt | 167 568 kr |
| Netto årslønn | 502 032 kr |
Kari betaler 25,0 prosent av lønnen i skatt og sitter igjen med 41 836 kroner i måneden i snitt. Vil du gjøre det samme regnestykket med din egen lønn, bruker du nettolønnskalkulatoren. Utregningen over er vår, basert på de offisielle satsene for 2026.
Legg merke til at Karis gjennomsnittlige skatteprosent er 25,0, mens hun betaler 33,6 prosent av den neste kronen hun tjener. Det er marginalskatten som avgjør hva en lønnsøkning eller en overtidsvakt er verdt.
Hvorfor stemmer ikke trekket med regnestykket?
Skatten du skal betale og trekket arbeidsgiveren gjennomfører er to forskjellige ting. Alle trekktabeller for lønn bygger på trekk over 10,5 måneder i året. Resten – én måned om sommeren og en halv måned før jul – er trekkfri, fordi skatten for hele året er fordelt utover de månedene det faktisk trekkes.
Det er derfor feriepenger utbetales uten trekk i juni, og det er derfor du får «halv skatt» i desember. Ingen av delene betyr at pengene er skattefrie. Se artikkelen om skattekort for hvordan tabelltrekk og prosenttrekk beregnes, og gjennomgangen av lønnsslippen for hva de enkelte linjene betyr.
Fradragene som kommer i tillegg
Minstefradrag og personfradrag får du automatisk. Utover dem finnes det fradrag du må passe på selv, og som alle virker i alminnelig inntekt – altså med 22 øre tilbake per krone.
- Renteutgifter. Renter på boliglån, billån og forbrukslån gir fradrag. For de fleste med boliglån er dette det klart største fradraget etter minstefradraget, og det er normalt forhåndsutfylt.
- Fagforeningskontingent. Maksimalt fradrag er 8 700 kroner i 2026. Er du organisert, sjekk at beløpet står i skattemeldingen. Mer om dette i artikkelen om fagforeningskontingent og fradrag.
- Reisefradrag. Har du lang vei til jobb, kan du ha krav på fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted. Se pendlerfradrag og reisefradrag.
- Foreldrefradrag. Dokumenterte utgifter til barnepass, barnehage og SFO gir fradrag opp til en fastsatt grense per barn.
Vi har samlet de vanligste i oversikten over fradrag du kan ha krav på. Du finner dem ikke automatisk – skattemeldingen er forhåndsutfylt, ikke ferdig utfylt.
Bonus, overtid og feriepenger har ingen egen skattesats
Mange tror at bonus beskattes hardere enn vanlig lønn. Det gjør den ikke. Bonus, overtidsbetaling, sluttvederlag og etterbetalt lønn er ordinær arbeidsinntekt og beskattes med nøyaktig de samme satsene som resten av lønnen din.
Det som skiller dem, er hvordan trekket beregnes. En engangsutbetaling trekkes gjerne med en marginalsats, og da forsvinner en større andel av utbetalingen enn du er vant til fra den vanlige lønningen. Ved skatteoppgjøret jevner det seg ut. Se skatt på bonus og skatt på overtid.
Tre lønnsnivåer, tre skatteprosenter
Fordi trinnskatten er progressiv, stiger skatteprosenten jevnt med inntekten. Slik ser det ut for tre nivåer i 2026, med samme forutsetninger som i Karis regnestykke.
| Brutto årslønn | Sum skatt | Skatt i prosent | Netto per år |
|---|---|---|---|
| 400 000 kr | 76 983 kr | 19,2 % | 323 017 kr |
| 669 600 kr | 167 568 kr | 25,0 % | 502 032 kr |
| 1 000 000 kr | 305 870 kr | 30,6 % | 694 130 kr |
Flere nivåer, og hele regnestykket for to av dem, finner du i artikkelen om hva du sitter igjen med etter skatt.
Hva med arbeidsgiveravgiften?
Arbeidsgiveravgiften på 14,1 prosent i sone I er ikke din skatt. Den kommer på toppen av lønnen din og betales av arbeidsgiveren. Men den er en del av hva du koster, og derfor et argument motparten kan trekke fram i en lønnssamtale. Vi har forklart soner og satser for arbeidsgiveravgift i egen artikkel.
Skatteprosenten sier lite om lønnsnivået ditt
To personer med samme skatteprosent kan ha helt ulik levestandard, fordi bokostnader, pendlerutgifter og familiesituasjon slår ulikt ut. Vil du vite om lønnen din faktisk er god, er det bedre å sammenligne brutto mot yrket og landsdelen din. Start med gjennomsnittslønn i Norge eller sjekk direkte i lønnssjekken hvor du ligger.
Fire misforståelser som koster folk penger
- «Jeg havner i et nytt skattetrinn og taper på det.» Trinnskattsatsen gjelder bare kronene over innslagspunktet. Du sitter alltid igjen med mer netto når du tjener mer brutto.
- «Bonus beskattes hardere.» Nei. Samme skattesats, men høyere trekk på selve utbetalingen. Det jevner seg ut ved skatteoppgjøret.
- «Feriepenger er skattefrie.» Nei. De er fullt skattepliktige. Bare forskuddstrekket er slått av i juni.
- «Fradraget mitt er verdt marginalskattesatsen.» Nei. Fradrag virker i alminnelig inntekt og er verdt 22 prosent av beløpet.
Kort oppsummert
- Lønn beskattes med 22 prosent av alminnelig inntekt, 7,6 prosent trygdeavgift og trinnskatt i fem trinn (2026).
- Trinnskatt og trygdeavgift regnes av brutto personinntekt. Fradrag hjelper bare mot 22-prosenten.
- Minstefradraget er 46 prosent, maksimalt 95 700 kroner. Personfradraget er 114 540 kroner.
- En medianlønn på 669 600 kroner gir 167 568 kroner i skatt og 502 032 kroner netto i 2026.
- Trekket er fordelt på 10,5 måneder. Trekkfri juni og halv skatt i desember er ikke skattefritak.
Kilder: Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2026 (Lovdata), Stortingsvedtak om avgifter til folketrygden for 2026, Skatteetatens uttalelse om forskuddsutskrivingen 2026 og Finansdepartementets oversikt over skattesatser for 2026 på regjeringen.no. Lønnstall: SSB tabell 11418, statistikkåret 2025. Alle satser gjelder inntektsåret 2026.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye skatt betaler man i Norge på vanlig lønn?
Med en årslønn på 669 600 kroner, som tilsvarer medianlønnen i 2025, blir samlet skatt om lag 167 600 kroner i 2026. Det er 25,0 prosent av bruttolønnen. Skatten består av 22 prosent av alminnelig inntekt, 7,6 prosent trygdeavgift av bruttolønnen og trinnskatt i trinn 1 og 2.
Hva er forskjellen på personinntekt og alminnelig inntekt?
Personinntekt er bruttolønn uten fradrag, og er grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt. Alminnelig inntekt er alle inntekter minus alle fradrag, og er grunnlaget for skatten på 22 prosent. Et fradrag reduserer bare alminnelig inntekt, og er derfor verdt 22 øre per krone.
Hvorfor betaler jeg mindre skatt i desember?
Alle trekktabeller for lønn bygger på at skatten for hele året kreves inn over 10,5 måneder. Derfor er en halv måned før jul trekkfri, og feriepengene utbetales uten trekk. Skatten er ikke lavere – den er allerede fordelt på de andre månedene.
Er de 22 prosentene det samme som statsskatt?
Nei. Skatten på alminnelig inntekt fordeles mellom kommune (maks 11,35 prosent), fylkeskommune (maks 2,40 prosent) og staten som fellesskatt (8,25 prosent) i 2026. I Finnmark og Nord-Troms er fellesskatten 4,75 prosent, slik at samlet sats blir 18,5 prosent.