Kilder og metode

Hovedkilden: SSBs lønnsstatistikk

Grunnmuren i nettstedet er Statistisk sentralbyrås tabell 11418, Yrkesfordelt månedslønn. Vi henter den maskinelt fra SSBs åpne API og bygger sidene direkte fra datasettet. Aktuell årgang er 2025, hentet 2026-08-09.

Statistikken er registerbasert. Den bygger på arbeidsgivernes månedlige rapportering gjennom a-ordningen og dekker praktisk talt alle lønnstakere i Norge – ikke et utvalg som har svart på en undersøkelse. Det er en vesentlig forskjell fra de lønnsundersøkelsene som ofte siteres i mediene, der folk selv oppgir hva de tjener.

Tabellene vi bruker

Yrkesbeskrivelser, koblingen mellom STYRK-08-koder og yrkestitler, og interessekategoriene i yrkesvelgeren kommer fra det åpne API-et til utdanning.no, som drives av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Slik regner vi

• Median framfor gjennomsnitt. Vi bruker median som hovedtall overalt. Gjennomsnittet trekkes opp av et lite antall svært høye lønninger og gir et misvisende bilde av hva en vanlig ansatt tjener. Begge tallene vises på hver yrkesside.
• Årslønn = median månedslønn × 12. Det er en forenkling, og den er tydelig merket. Feriepenger kommer i tillegg for de fleste, siden de erstatter lønn i ferien. SSBs egen årslønnsstatistikk er definert annerledes og brukes bare der vi sier det.
• Rangering og persentil beregnes blant de 361 yrkene som har publiserte tall for årgangen, ikke blant alle mulige yrkestitler.
• Persentilanslaget i lønnssjekken er interpolert fra medianen og de to kvartilene SSB publiserer. Det er et anslag, ikke SSBs egen fordelingsberegning, og treffer best i midtsjiktet.
• «Kort utdanning» i topplisten bygger på kompetansenivåene i STYRK-08: vi holder hovedgruppe 1 (ledere), 2 (akademiske yrker) og 3 (høyskoleyrker) utenfor. Det er en grovsortering, og enkeltyrker kan avvike.
• Bransjesidene bruker et annet mål. SSB bryter ikke yrkeslønnen ned på næring. Bransjesidene bygger derfor på tabell 11417, som er gjennomsnittlig avtalt årslønn for heltidsansatte – ikke median, og ikke det samme utvalget som yrkessidene. De to tallene skal ikke sammenlignes direkte, og det står på hver bransjeside. Yrkeslistene nederst på bransjesidene er vårt eget redaksjonelle utvalg, og lønnstallene der gjelder yrket på tvers av alle næringer.

Hva månedslønn omfatter – og ikke

SSBs månedslønn er avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, målt per heltidsekvivalent. Overtidsgodtgjørelse er ikke med – den oppgis som eget tall. Deltidsansattes lønn er regnet om til hva den ville vært i full stilling, slik at tallene kan sammenlignes på tvers.

Det betyr at en person i 50 prosent stilling som får utbetalt 27 000 kroner i måneden, teller som 54 000 kroner i statistikken. Årsinntekten blir altså ikke det samme som månedslønnen ganget med tolv for den som jobber deltid.

Hvorfor noen yrker mangler

SSB publiserer ikke tall der grunnlaget er for lite til at personvernet er ivaretatt, eller der usikkerheten blir for stor. Yrkeskoder uten publiserte tall er derfor utelatt fra nettstedet. Enkelte stillinger finnes heller ikke som egen yrkeskode, eller lønnen settes utenfor det norske rapporteringssystemet. Vi har samlet slike tilfeller i «Hva tjener de?», med kilde oppgitt for hvert tall.

Regelverk og satser

Skattesatser, beløpsgrenser og lovregler henter vi fra primærkilder: Lovdata (Stortingets skattevedtak, ferieloven, arbeidsmiljøloven, folketrygdloven), Skatteetatens satssider, Arbeidstilsynet, NAV og Regjeringen.no. Tariffopplysninger hentes fra partenes egne avtaletekster og fra rapportene til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Vi fører et internt faktagrunnlag der hver eneste sats står med kilde og verifiseringsdato. Finner vi ikke tallet i en primærkilde, publiserer vi det ikke.

Oppdateringsrutine

Åpne data

Datasettet vi bygger sidene på, ligger åpent: yrker.json inneholder alle lønnstallene per yrke, og søkeindeksen lister alle sider med tittel og ingress. Bruker du tallene videre, oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.