Etter- og videreutdanning: når gir det lønn?

Den vanligste feilen er rekkefølgen. Folk tar utdanningen først, og tar opp lønnen etterpå. Da er forhandlingskortet allerede brukt: arbeidsgiver har fått en bedre kvalifisert ansatt gratis, og du har ingenting igjen å tilby.

Når gir videreutdanning uttelling?

Det er tre situasjoner der utdanning faktisk slår ut på lønnsslippen, og de har alle noe felles: kompetansen blir tatt i bruk.

• Når stillingen din endrer innhold. Du får nye oppgaver, nytt ansvar eller en ny stillingskode. Det er endringen, ikke vitnemålet, som utløser lønnen.
• Når tariffavtalen eller lønnssystemet kobler kompetanse til kode. I offentlig sektor er lønn ofte knyttet til stillingskoder med formelle kvalifikasjonskrav. Fullfører du utdanningen som kvalifiserer for en høyere kode, kan du kreve å bli vurdert på nytt.
• Når du er avtalt inn i en ny rolle på forhånd. «Når du er ferdig, går du inn i rollen X til lønn Y» – skriftlig, med dato.

Og når gir den ingenting?

Like ærlig: et studium som ikke endrer arbeidsoppgavene dine, endrer som regel ikke lønnen din heller. Arbeidsgiver betaler for arbeidet du utfører, ikke for hva du kunne utført. Det er derfor mange opplever at en dyrekjøpt videreutdanning ikke gir noe som helst det første året.

Det betyr ikke at den var bortkastet. Verdien kan ligge i neste jobb i stedet – og der settes lønnen på nytt, i sin helhet, ved ansettelse. Hvorfor det tidspunktet er så viktig, står i lønnshoppet ved jobbskifte.

Retten til utdanningspermisjon

Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir deg rett til permisjon for å ta utdanning. Vilkårene er konkrete:

Vilkår	Innhold
Yrkeserfaring	Du må ha hatt arbeid som hovedbeskjeftigelse i minst tre år
Ansettelsestid	Du må ha vært ansatt hos denne arbeidsgiveren de siste to årene
Varighet	Hel eller delvis permisjon i inntil tre år
Type utdanning	Organisert utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole og videregående må være yrkesrelatert
Lønn	Permisjonen er uten lønn

Det siste punktet er det avgjørende, og det er også det folk oftest misforstår. Loven gir deg fri, ikke betalt fri. Den gir deg heller ingen rett til at arbeidsgiver dekker studieavgiften. Alt som handler om penger – lønn under studiene, dekning av kursavgift, reise og bøker – er avtale mellom deg og arbeidsgiver.

Du må varsle skriftlig, og opplyse om utdanningens innhold, omfang og lengde. Arbeidsgiver kan si nei dersom permisjonen er til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer. Der veies virksomhetens størrelse, rollen din, permisjonens lengde og muligheten for vikar. Er dere uenige, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidsgiver skal svare skriftlig, og svarfristen avhenger av hvor lang permisjon du søker om – sjekk gjeldende frist hos Arbeidstilsynet.

Slik avtaler du uttellingen før du begynner

Dette er hele artikkelen i praksis. Ta det opp mens arbeidsgiver fortsatt har noe å vinne på at du sier ja.

Marius jobber som prosjektkoordinator og skal ta en videreutdanning i prosjektledelse ved siden av jobb. Han sendte denne e-posten før han søkte opptak:

«Hei Bente. Jeg planlegger å ta videreutdanningen i prosjektledelse med oppstart i januar, ved siden av full stilling. Før jeg søker opptak vil jeg gjerne avklare fire ting med deg: om virksomheten dekker studieavgiften, om jeg får fri med lønn til samlinger og eksamen, om det følger bindingstid med en eventuell dekning, og hvordan vi håndterer lønn når jeg er ferdig. Jeg tenker at det siste bør knyttes til at jeg overtar prosjektlederrollen på leveranseteamet fra høsten etter.»

Legg merke til at han ikke ber om lønnsøkning for vitnemålet. Han ber om lønnsøkning for rollen, og bruker utdanningen som begrunnelsen for at han kan fylle den. Det er det argumentet en leder kan ta videre oppover. Flere formuleringer som virker, finner du i argumenter som virker.

Bindingstid: les den før du signerer

Dekker arbeidsgiver studieavgiften, kommer det ofte et krav om at du blir en viss tid etterpå, eventuelt betaler tilbake en andel hvis du slutter før. Det er en helt vanlig avtale, men den skal være skriftlig, og du bør vite nøyaktig hva du forplikter deg til.

Sjekk tre ting: hvor lenge bindingstiden varer, hvordan tilbakebetalingen trappes ned over perioden, og om plikten faller bort dersom det er arbeidsgiver som sier deg opp. Det siste er verdt å be om eksplisitt.

Sjekk samtidig om arbeidsavtalen din har en konkurranseklausul. Den kan gjøre neste jobbskifte dyrere enn du tror – men merk at loven setter et tak på ett år, og at arbeidsgiver må betale kompensasjon for å bruke den. Mer om det står i arbeidsavtalen og lønn.

I staten og kommunen finnes egne mekanismer

Er du statsansatt, har hovedtariffavtalen et eget punkt om forhandlinger på særlige grunnlag. Ett av grunnlagene er vesentlige endringer i stillingens innhold. Det er nettopp den situasjonen som oppstår når du har fullført en utdanning og tatt over nye oppgaver – og den gir deg en formell inngang utenom det ordinære oppgjøret. Hovedtariffavtalen har også et punkt om lønnsvurdering etter permisjon uten lønn, som er relevant hvis du har vært i utdanningspermisjon.

I kommunal sektor er lønn i stor grad knyttet til stillingsgruppe og ansiennitet i garantilønnssystemet, og utdanningen kan flytte deg mellom stillingsgrupper. Snakk med tillitsvalgt om hvilken kode utdanningen kvalifiserer for, før du begynner. Praktiske råd for begge sektorer står i lønnsforhandling i staten og lønnsforhandling i kommunen.

Hvis svaret er nei

Får du verken dekning, fri eller lønnsuttelling, er det fortsatt et fornuftig valg å ta utdanningen – men da tar du den for din egen regning og med tanke på neste arbeidsgiver. Vær åpen om det med deg selv. Da vet du også hva som skal skje når du er ferdig.

Har du et konkret alternativ i hånden, endrer det bildet fullstendig. Hvordan du håndterer det ryddig, står i motbud fra annen arbeidsgiver. Skal du bare forberede en vanlig lønnssamtale, tar lønnskrav-verktøyet deg gjennom det punkt for punkt.

Kort oppsummert

• Avtal uttellingen før du begynner. Etterpå har du gitt fra deg kortet.
• § 12-11 gir rett til inntil tre års permisjon for den som har tre år i arbeidslivet og to år hos arbeidsgiveren – men permisjonen er uten lønn.
• Lønn, dekning av studieavgift og bindingstid er avtale, ikke lov. Få alt skriftlig.
• Knytt kravet til en rolle eller nye oppgaver, ikke til vitnemålet.
• Det finnes ingen norsk undersøkelse med dokumentert metode som viser hvor mye videreutdanning er verdt i kroner. Vær skeptisk til tall som påstår noe annet.