Slik får arbeidsplassen tariffavtale

Rundt 48 prosent av lønnstakerne i privat sektor jobbet i 2024 i en virksomhet med tariffavtale. Er du blant de andre, er lønnen din ene og alene det du har avtalt individuelt – uten minstesatser, uten avtalefestede tillegg og uten en femte ferieuke som er sikret kollektivt.

Fire steg til tariffavtale

1. De ansatte organiserer seg i et forbund og velger tillitsvalgt.
2. Forbundet fremmer et skriftlig krav om tariffavtale overfor arbeidsgiver, eventuelt overfor arbeidsgiverforeningen.
3. Er arbeidsgiver allerede medlem av en arbeidsgiverorganisasjon som har avtalen, gjøres den normalt gjeldende når kravet er fremmet.
4. Avviser arbeidsgiver kravet, foreligger en interessetvist. Da kan forbundet gå veien om plassoppsigelse, melding til Riksmekleren, mekling og til slutt streik for å få avtalen.

Steg 1: Organiser dere

Ingenting starter før noen melder seg inn. Velg forbund ut fra bransje og yrke – forbundene har egne organisasjonsarbeidere som hjelper til med akkurat denne prosessen, og de gjør det gratis for medlemmer.

Det finnes ikke noe lovfestet minstekrav til hvor mange av de ansatte som må være organisert for at kravet skal kunne fremmes. Kravet følger i stedet av den enkelte hovedavtalen, og terskelen varierer mellom avtaleverkene. Spør forbundet hva som gjelder for akkurat deres hovedavtale før dere setter i gang – det er det første de vil kunne svare på.

Velg deretter tillitsvalgt. Det er tillitsvalgt som blir kontaktpunktet mot arbeidsgiver, og som får rettigheter etter hovedavtalen når den først er på plass.

Steg 2: Forbundet fremmer kravet

Kravet skal være skriftlig, og det er forbundet som fremmer det – ikke enkeltansatte. Det er et viktig poeng: du står ikke alene som privatperson mot arbeidsgiveren din, du står bak en organisasjon som er part i avtalen.

Kravet identifiserer hvilken overenskomst som ønskes gjort gjeldende. En bilverksted-bedrift vil for eksempel få krav om Biloverenskomsten, ikke om en tilfeldig avtale.

Steg 3: Er arbeidsgiver allerede medlem?

Dette avgjør hvor lett prosessen blir.

• Arbeidsgiver er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon som allerede har inngått avtalen. Da gjøres avtalen normalt gjeldende for bedriften når kravet er fremmet. Dette er den enkleste veien, og i privat sektor er 76 prosent av arbeidsgiverne organisert.
• Arbeidsgiver står utenfor. Da må forbundet kreve en direkteavtale – i praksis kalt hengeavtale eller husavtale – der bedriften slutter seg til en eksisterende overenskomst.

Steg 4: Hva skjer hvis arbeidsgiver sier nei?

Da har dere en interessetvist: uenighet om framtidige arbeids- og lønnsvilkår som ikke er regulert i noen avtale ennå. Nettopp fordi det ikke finnes noen løpende tariffavtale, gjelder ingen fredsplikt. Kravet kan derfor følges opp med arbeidskamp.

Framgangsmåten er den samme som i et ordinært oppgjør: forbundet sender plassoppsigelse og skriftlig melding til Riksmekleren, det mekles, og først når meklingen er avsluttet kan streik settes i verk. Arbeidsstans kan ikke iverksettes før meldingsfristen er ute, og aldri før det har gått fire virkedager fra Riksmekleren mottok meldingen. Reglene står i arbeidstvistloven §§ 16 og 18 og er nærmere omtalt i streik og lockout.

Hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre

Arbeidsgiver kan si nei til kravet. Det er lov, og det er derfor loven har regler om hva som skjer videre.

Arbeidsgiver kan derimot ikke straffe deg for å være organisert eller for å ha fremmet krav. Organisasjonsfriheten er beskyttet, og oppsigelse må uansett være saklig begrunnet etter arbeidsmiljøloven. Opplever du at arbeidsforholdet endrer seg etter at kravet ble fremmet – endrede vakter, redusert stilling, plutselig kritikk – skal du kontakte forbundet med én gang. Slike saker er individuelle, og verken vi eller noe nettsted kan vurdere din konkrete situasjon.

Er du eneste organiserte, eller vurderer å ta opp lønn uten avtaleverk i ryggen, gir lønnsforhandling uten tariffavtale en gjennomgang av hva som faktisk virker.

Hva dere får – og ikke får

Med en tariffavtale følger som regel minstelønnssatser, avtalte tillegg for ubekvem arbeidstid, kortere arbeidsuke enn lovens 40 timer, en femte ferieuke med 12 prosent feriepenger og et regelverk for medbestemmelse. Merk at ferieloven i seg selv bare gir 25 virkedager og 10,2 prosent – forskjellen er forklart i 10,2 eller 12 prosent feriepenger.

Dere får ikke automatisk høyere lønn enn i dag. Tariffavtalen setter et gulv, ikke en garanti om påslag. Ligger lønningene allerede over minstesatsene, er gevinsten først og fremst forutsigbarhet, tillegg og rettigheter – og en kanal for lokale forhandlinger hvert år. Sjekk gjerne hvor dere ligger med lønnssjekken før dere setter i gang.

Kort oppsummert

• Organiser dere i et forbund og velg tillitsvalgt.
• Forbundet fremmer et skriftlig krav om tariffavtale. Det finnes ikke noe lovfestet minstekrav til antall organiserte – terskelen følger av hovedavtalen.
• Er arbeidsgiver allerede medlem i en arbeidsgiverorganisasjon, gjøres avtalen normalt gjeldende med én gang.
• Sies det nei, foreligger en interessetvist som kan følges opp med plassoppsigelse, mekling og streik.
• Avtalen gir et gulv, ikke en garanti om høyere lønn.

Hva slags avtaler som finnes i din bransje, får du oversikt over i tariffavtaler i privat sektor og partene i arbeidslivet.