Ubekvemstillegg og turnustillegg

Dette overrasker mange som jobber turnus: loven regulerer hvor lenge og når du kan jobbe, men ikke hva du skal ha betalt for å jobbe på ugunstige tider. Det eneste tillegget arbeidsmiljøloven fastsetter i kroner og prosent, er overtidstillegget på minst 40 prosent.

Hva loven faktisk gir

Arbeidsmiljøloven kapittel 10 setter rammene: alminnelig arbeidstid er 9 timer i døgnet og 40 timer i uken, redusert til 38 timer ved døgnkontinuerlig skift og sammenlignbart turnusarbeid og 36 timer ved helkontinuerlig skift. At arbeidstiden er kortere, er altså kompensasjonen loven gir for skift- og turnusarbeid. Selve kronetillegget må komme fra avtale.

Unntaket er der en tariffavtale er allmenngjort. I renhold gjelder et forskriftsfestet nattillegg på minst 29 kroner i timen mellom klokken 21 og 06. Det er et av svært få ubekvemstillegg i Norge som er bindende for alle i en bransje, uavhengig av tariffavtale. Se artikkelen om allmenngjorte tariffavtaler.

Hvor tilleggene faktisk står

Tilleggene finnes tre steder, i denne rekkefølgen:

1. Tariffavtalen. Her ligger de fleste og de mest detaljerte satsene, gjerne som kroner per time i bestemte tidsrom, eller som prosent av timelønnen.
2. Arbeidsavtalen eller personalhåndboken. I virksomheter uten tariffavtale er dette eneste kilde.
3. Lokal særavtale. Mange arbeidsplasser har egne avtaler for helg, høytid eller vaktordninger.

Tilleggene forhandles i tariffoppgjørene på lik linje med grunnlønnen. I kommuneoppgjøret i 2026 ble lørdags- og søndagstillegget og kvelds- og nattillegget hevet med virkning fra 1. oktober 2026, i tillegg til lønnstilleggene fra 1. mai. Endringene inngår i hovedtariffavtalen i KS-området – se lønnssystemet i kommunen for hvordan dette henger sammen.

Hvor mye betyr tilleggene?

SSB skiller ut uregelmessige tillegg som egen komponent i månedslønnen. For alle yrker samlet utgjorde de i gjennomsnitt 2 090 kroner i måneden i 2025, mot en avtalt månedslønn på 58 450 kroner. På tvers av arbeidslivet er tilleggene altså en liten post – men gjennomsnittet skjuler enorme forskjeller.

I turnusyrkene er tilleggene ofte forskjellen mellom en helt grei og en dårlig lønn. I andre yrker eksisterer de ikke i det hele tatt. Vi har rangert yrkene i oversikten over yrkene der tilleggene betyr mest, og går grundigere inn på tallene i artikkelen om uregelmessige tillegg og turnus.

Typiske yrker der tilleggene utgjør en merkbar del av lønnen, er sykepleiere med median månedslønn på 57 830 kroner, helsefagarbeidere på 51 430 kroner, politibetjenter på 63 920 kroner og brannkonstabler på 60 510 kroner. Tallene er SSBs medianer for 2025, og de inkluderer uregelmessige tillegg – men ikke overtid.

Tillegg og overtid er ikke det samme

Et ubekvemstillegg kompenserer for når du jobber. Overtidstillegget kompenserer for at du jobber mer enn den alminnelige arbeidstiden. Jobber du en søndagsvakt som er en del av turnusen din, får du søndagstillegg, men ikke overtid. Blir du kalt inn i tillegg til turnusen, kan du ha krav på begge deler.

Overtidsreglene og lovens minstetillegg på 40 prosent er gjennomgått i artikkelen om overtidsbetaling, og du kan regne på timene i overtidskalkulatoren.

Hvorfor turnus lønner seg mer i noen yrker

Tilleggene er forhandlet fram avtale for avtale, og størrelsen henger sammen med hvor vanskelig arbeidstiden er å bemanne. Der arbeidsgiveren er avhengig av at noen faktisk står på vakt klokken tre om natten på en søndag, har tilleggene tradisjonelt blitt høyest.

Det gir et mønster i statistikken. Yrker med døgnkontinuerlig drift – helse, beredskap, transport, industri – har en større tilleggsandel enn yrker med fast dagtid. Samtidig er turnustilleggene i en del yrker det som løfter en middels grunnlønn opp til en helt grei månedslønn, uten at grunnlønnen i seg selv har beveget seg.

Det har en bakside. Tillegg er ikke fast lønn. Bytter du avdeling, går over i dagstilling eller får redusert turnusandel, forsvinner de over natten – og feriepengene faller året etter. I en lønnsforhandling er det derfor grunnlønnen som er det viktige tallet. Det er grunnlønnen som følger deg videre, og som lokale tillegg og prosentvise oppgjør beregnes av.

Slik slår tilleggene ut på andre rettigheter

• Feriepenger: Ulempetillegg, skifttillegg, helgetillegg og vakttillegg inngår i feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 1. Et år med mye kvelds- og helgearbeid gir høyere feriepenger året etter.
• Sykepenger: Sykepengegrunnlaget beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalendermånedene før sykmeldingen. Har du hatt uvanlig få eller mange tilleggsvakter i den perioden, påvirker det grunnlaget.
• Lønnsgaranti ved konkurs: Helligdagstillegg er blant det som dekkes av lønnsgarantiordningen, innenfor grensen på to ganger grunnbeløpet. Grensen tilsvarer to ganger grunnbeløpet.
• Lønnsstatistikk: SSBs månedslønn inkluderer uregelmessige tillegg. Sammenligner du deg med tallene på en yrkesside, må du derfor ta med tilleggene dine – ikke bare grunnlønnen.

Sjekk lønnsslippen

Tilleggene skal spesifiseres. Arbeidsgiver plikter etter arbeidsmiljøloven § 14-15 å gi deg skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn. Gå gjennom vaktlisten mot lønnsslippen et par ganger i året – feil i tilleggsberegning er blant de vanligste lønnsfeilene, og de gjentar seg gjerne måned etter måned. Vi går gjennom postene i artikkelen om hvordan du leser lønnsslippen.

Kort oppsummert

• Kvelds-, natt-, helge- og helligdagstillegg følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, ikke av arbeidsmiljøloven.
• Loven kompenserer skift og turnus med kortere arbeidstid: 38 eller 36 timer i uken i stedet for 40.
• Ett unntak: allmenngjort nattillegg i renhold på minst 29 kroner i timen mellom klokken 21 og 06.
• Uregelmessige tillegg utgjorde i snitt 2 090 kroner i måneden i 2025, men varierer voldsomt mellom yrker.
• Tilleggene inngår i feriepengegrunnlaget og skal spesifiseres på lønnsslippen.