Overtidsbetaling: regler og satser

Overtid er ikke noe arbeidsgiveren kan bestemme fritt. Arbeidsmiljøloven § 10-6 krever at det foreligger «et særlig og tidsavgrenset behov» før overtid kan pålegges i det hele tatt. Er behovet permanent, er svaret å ansette flere – ikke å skrive overtidstimer.

Når er arbeidet overtid?

Utgangspunktet er den alminnelige arbeidstiden i § 10-4:

Arbeidsform	Per 24 timer	Per 7 dager
Normalarbeidstid	9 timer	40 timer
Døgnkontinuerlig skift og sammenlignbart turnusarbeid	9 timer	38 timer
Helkontinuerlig skift, sammenlignbart turnusarbeid, undersjøisk arbeid m.m.	9 timer	36 timer

Legg merke til at lovens grense er 40 timer i uken. De aller fleste tariffavtaler har 37,5 timer, og kortere uke ved skift og turnus. 37,5-timersuken er tariff, ikke lov.

Merarbeid eller overtid?

Skillet har praktisk betydning. Etter loven er det arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden i § 10-4 som utløser overtidstillegget i § 10-6. Jobber du 37,5-timersuke etter tariffavtale, ligger timene mellom 37,5 og 40 i en mellomsone: de er arbeid ut over det avtalte, men innenfor lovens grense. Slikt arbeid omtales gjerne som merarbeid.

Om du får overtidsbetalt for merarbeidet, avgjøres av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din – ikke av loven. Mange avtaler gir overtidsgodtgjørelse fra første time ut over den avtalte arbeidstiden, men det er ikke noe du kan ta for gitt. Sjekk avtaleteksten.

For deltidsansatte er dette særlig viktig. Jobber du 60 prosent stilling og tar ekstravakter, er de ekstra timene som regel merarbeid opp til full stilling, ikke overtid. Se også artikkelen om deltid og lønn.

Hvor mye overtid kan du pålegges?

Grunnlag	Per 7 dager	Per 4 sammenhengende uker	Per 52 uker
Lovens hovedregel, § 10-6 fjerde ledd	10 timer	25 timer	200 timer
Skriftlig avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet, femte ledd	20 timer	50 timer	300 timer
Arbeidstilsynets samtykke, sjette ledd	25 timer	–	200 timer innenfor 26 uker

Rundt disse grensene ligger flere skranker som er lette å overse:

• Samlet arbeidstid, alminnelig arbeidstid pluss overtid, kan ikke overstige 13 timer per 24 timer og 48 timer per sju dager. 48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker. Med tariffavtale kan samlet arbeidstid settes til inntil 16 timer per 24 timer, mot kompenserende hvile.
• Individuelt samtykke kreves for overtid ut over lovens hovedgrense, jf. sjuende ledd. Den utvidede rammen som tillitsvalgte har avtalt, gjelder altså ikke automatisk for deg.
• Drøftingsplikt: arbeidsgiver skal om mulig drøfte nødvendigheten av overtiden med tillitsvalgte, jf. tredje ledd.
• Rett til fritak: du har rett til å bli fritatt fra overtid ved helsemessige eller vektige sosiale grunner, jf. tiende ledd.

Kan du si nei til overtid?

Ja, i flere situasjoner enn folk tror. Utgangspunktet er at pålagt overtid innenfor lovens hovedgrense er noe du må stille opp på, men rundt det ligger tre porter.

• Vilkåret må være oppfylt. Uten et særlig og tidsavgrenset behov er overtiden ulovlig i utgangspunktet. Kronisk underbemanning er ikke et tidsavgrenset behov.
• Individuelt samtykke. Skal du jobbe ut over lovens hovedgrense på 10 timer i uken, 25 timer på fire uker og 200 timer i året, må du samtykke selv. En avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte binder ikke deg til den utvidede rammen.
• Rett til fritak. Etter § 10-6 tiende ledd har du rett til å bli fritatt fra overtid ved helsemessige eller vektige sosiale grunner. Aleneomsorg for små barn og behandlingsopplegg er typiske eksempler. Be om fritaket skriftlig, så er det dokumentert.

Grensene for samlet arbeidstid er absolutte og kan ikke samtykkes bort: 13 timer per 24 timer og 48 timer per sju dager, der 48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker. Er du bekymret for arbeidsbelastningen, er dette tallene å bruke i samtalen med leder eller verneombud.

Satsen: lovens 40 prosent og tariffens 50 og 100

Lovens minimum står i § 10-6 ellevte ledd: minst 40 prosent tillegg til avtalt timelønn. Arbeidstilsynet formulerer det slik at arbeidstaker ved overtidsarbeid har krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Det er ikke lovlig å avtale lavere tillegg.

De fleste tariffavtaler ligger over. Et verifisert eksempel er hovedtariffavtalene i staten 2026–2028, fellesbestemmelsene § 13 nr. 2. Der er tillegget 50 prosent, og det økes til 100 prosent for overtidsarbeid mellom klokken 20.00 og 06.00, på lørdager, søn- og helgedager, og etter klokken 12.00 onsdag før skjærtorsdag samt jul- og nyttårsaften.

Regneeksempel

Marte er helsefagarbeider med en avtalt timelønn på 300 kroner.

• Med lovens minimum på 40 prosent: 300 + 120 = 420 kroner per overtidstime.
• Med 50 prosent etter tariff: 300 + 150 = 450 kroner.
• Med 100 prosent for natt eller helg: 300 + 300 = 600 kroner.

Ti overtidstimer i måneden er altså forskjellen på 4 200 og 6 000 kroner, alt etter når timene ligger. Regn på dine egne tall i overtidskalkulatoren, og se hva du sitter igjen med etter skatt i nettolønnskalkulatoren. Overtid beskattes som vanlig lønn – mer om det i artikkelen om skatt på overtid.

Avspasering: timene kan tas ut i fritid, tillegget ikke

Dette er den mest misforståtte regelen på hele feltet. Paragraf 10-6 tolvte ledd sier at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.

Hovedtariffavtalen i staten sier det samme i § 13 nr. 3: pålagt opparbeidet overtid kan avspaseres time for time, og i tillegg til fritiden har arbeidstakeren krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelsen. Har du avspasert 20 overtidstimer uten å ha fått en krone utbetalt, er det grunn til å be lønningskontoret om en forklaring.

Regnestykket blir tydelig med tall. Har Marte avspasert ti overtidstimer med en timelønn på 300 kroner og et tillegg på 50 prosent, har hun fått ti timer fri – og skal i tillegg ha 150 kroner ganger ti, altså 1 500 kroner utbetalt. Med lovens minimum på 40 prosent ville beløpet vært 1 200 kroner. Merk også at avtalen om avspasering skal være skriftlig, og at tidspunktet for avspaseringen skal være avtalt. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig bestemme at overtiden «tas ut i fritid ved anledning».

Hvem er unntatt?

Arbeidsmiljøloven § 10-12 unntar arbeidstakere i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling fra arbeidstidskapitlet, med noen få unntak om forsvarlig arbeidsmiljø og fleksibel arbeidstid. Unntaket omfatter også retten til overtidsbetaling.

Terskelen er høy. Det holder ikke at stillingen kalles «leder», at du har personalansvar på papiret eller at du har fleksitid. Du må reelt kunne styre din egen arbeidstid og prioritere dine egne oppgaver. Mange norske arbeidstakere er feilklassifisert på dette punktet, og det er verdt å ta opp.

I staten kan ledende og særlig uavhengige likevel få overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer per kalenderår på nærmere vilkår, jf. hovedtariffavtalen § 13 nr. 4. Er du i en lederrolle uten overtidsbetaling, bør kompensasjonen ligge i grunnlønnen – det er et poeng å ta med i lønnsforhandlinger for ledere.

Fire situasjoner du bør kjenne igjen

«Vi har fleksitid, så vi fører ikke overtid.» Fleksitid og overtid er to forskjellige ting. Fleksitid er en ordning for når du legger den avtalte arbeidstiden din. Pålagt arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden er overtid, uansett hvilket system timene registreres i.

«Overtiden er innbakt i lønnen din.» En slik avtale står svakt. Er du ikke i ledende eller særlig uavhengig stilling, har du krav på overtidstillegget etter § 10-6 ellevte ledd, og det er ikke lovlig å avtale seg bort fra det. Er «innbakingen» reell, må den kunne dokumenteres som et tillegg som faktisk dekker de timene du jobber.

«Du kan bare avspasere.» Timene ja, tillegget nei. Se avsnittet over.

«Du er jo mellomleder.» Unntaket i § 10-12 krever at du reelt kan styre egen arbeidstid og prioritere egne oppgaver. Har du bunden vaktplan, må rapportere fravær og får oppgaver fordelt av andre, er du neppe i særlig uavhengig stilling – uansett hva stillingstittelen sier.

Felles for alle fire er at tittelen på ordningen ikke avgjør noe. Det er det reelle innholdet som teller: hvem som bestemmer arbeidstiden din, hvem som pålegger timene, og hva du faktisk får betalt for dem. Er du usikker på din egen situasjon, er Arbeidstilsynet riktig adresse for veiledning, og tillitsvalgt eller fagforening for å ta saken videre. Bruker du overtid som argument i lønnssamtalen, forbered tallene i lønnskrav-verktøyet.

Overtid som lønnselement

Overtidsgodtgjørelse inngår i feriepengegrunnlaget – både timene og tillegget, jf. ferieloven § 10 nr. 1. Et år med mye overtid gir altså høyere feriepenger året etter. Se hvordan feriepengene regnes ut.

Merk også at overtid ikke er med i SSBs månedslønnsstatistikk. SSB oppgir overtidsgodtgjørelse separat, og gjennomsnittet var 1 240 kroner i måneden i 2025. Når du sammenligner deg med tallene på yrkessidene, sammenligner du altså lønn uten overtid.

Kort oppsummert

• Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov, jf. aml § 10-6 første ledd.
• Lovens grenser er 10 timer per uke, 25 per fire uker og 200 per år. Med avtale med tillitsvalgte: 20, 50 og 300 timer.
• Lovens minstetillegg er 40 prosent. Staten har 50 prosent, og 100 prosent på natt, helg og enkelte høytidsdager.
• Timene kan avspaseres etter skriftlig avtale, men overtidstillegget skal alltid utbetales i penger.
• Ledende og særlig uavhengig stilling er unntatt – men terskelen er høy, og tittelen alene er ikke nok.