Uregelmessige tillegg: hva turnus er verdt i lønn
Uregelmessige tillegg er betaling for arbeid på kveld, natt, helg og i skift eller turnus. For alle yrker samlet utgjør de 2 090 kroner i måneden i gjennomsnitt, men for den som faktisk går turnus, er beløpet langt høyere.
Publisert 9. august 2026 · Sist oppdatert 9. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Gjennomsnittet på 2 090 kroner er et av de mest misvisende tallene i norsk lønnsstatistikk. De aller fleste har null i uregelmessige tillegg. De som har dem, har mye. Gjennomsnittet ligger et sted ingen befinner seg.
Hva er uregelmessige tillegg?
Det er kompensasjon for arbeid utenfor ordinær dagtid. De vanligste variantene:
- Kveldstillegg – arbeid etter et fastsatt klokkeslett på ettermiddagen.
- Nattillegg – arbeid i nattetimene.
- Lørdags- og søndagstillegg – helgearbeid.
- Helligdagstillegg – arbeid på røde dager.
- Skift- og turnustillegg – kompensasjon for selve arbeidsordningen, ofte i tillegg til de enkelte timetilleggene.
- Vakt- og beredskapsgodtgjørelse – betaling for å være tilgjengelig utenom arbeidstid.
Satsene følger av tariffavtale eller arbeidsavtale. Det finnes ingen generell lovbestemt minstesats for ubekvemstillegg i norsk rett, slik det gjør for overtid. Har du ikke tariffavtale, må tilleggene stå i arbeidsavtalen din. Detaljene om satser og systemer står i ubekvemstillegg og turnustillegg.
Ubekvemstillegg er ikke overtidsbetaling. Ubekvemstillegg betales for når du jobber. Overtid betales for at du jobber mer enn avtalt arbeidstid, og har et lovbestemt minstetillegg på 40 prosent etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Jobber du planlagt nattevakt innenfor turnusen din, er det ubekvemstillegg – ikke overtid. Se overtidsbetaling.
Hvordan tillegget teller i lønnsstatistikken
Uregelmessige tillegg er en av tre komponenter i SSBs månedslønn. Regnestykket for alle yrker i 2025:
| Komponent | Gjennomsnitt per måned |
|---|---|
| Avtalt månedslønn | 58 450 kr |
| Uregelmessige tillegg | 2 090 kr |
| Bonus | 1 530 kr |
| Månedslønn i alt | 62 070 kr |
| Overtidsgodtgjørelse (kommer i tillegg) | 1 240 kr |
Tilleggene utgjør altså rundt 3,4 prosent av gjennomsnittlig månedslønn på tvers av hele arbeidslivet. Legg merke til siste linje: overtid ligger utenfor månedslønnen og publiseres separat. Grunnprinsippene står i veiledningen om lønnsstatistikk.
Hvem har tilleggene?
Tillegg oppstår der virksomheten må være i drift utenom kontortid. I praksis betyr det:
- Helse og omsorg. Sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste går døgnet rundt. Sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere er de klassiske turnusyrkene.
- Beredskap. Politibetjenter og brannkonstabler har vaktordninger som gir betydelige tillegg.
- Transport. Bussjåfører og lastebilsjåfører kjører når folk og gods skal fram, ikke bare mellom åtte og fire.
- Industri med kontinuerlig drift. Prosessanlegg som ikke kan stanses, går i skift.
- Servering og handel. Kvelds- og helgearbeid er normen, men satsene er lavere enn i helse og industri.
Hvilke yrker der tilleggene faktisk betyr mest for lønnen, har vi samlet i oversikten over yrkene der tilleggene teller.
Tilleggene påvirket lønnsveksten i 2025
Dette er ikke en marginal detalj. I 2025 ble årslønnsveksten i NHO-industrien 5,2 prosent mot en ramme på 4,4 prosent – et avvik på 0,8 prosentpoeng, som TBU kaller usedvanlig høyt. En av de to hovedforklaringene var nettopp økt bruk av uregelmessige tillegg, ved siden av endret sammensetning av sysselsettingen.
Med andre ord: når bedriftene kjørte mer skift, steg den målte lønnsveksten uten at noen hadde forhandlet fram høyere grunnlønn.
Tilleggene ble hevet i 2026-oppgjøret
Ubekvemstillegg er en fast post på forhandlingsbordet, ikke bare et vedheng til grunnlønnen. I hovedoppgjøret 2026 i KS-området ble lørdags- og søndagstillegget og kvelds- og nattillegget hevet med virkning fra 1. oktober 2026, i tillegg til de generelle lønnstilleggene på 21 600 til 34 100 kroner i året for stillinger med sentral lønnsdannelse.
Det er verdt å merke seg for alle som går turnus i kommunal sektor: en heving av tilleggssatsene kan bety mer for din årsinntekt enn et generelt kronetillegg, avhengig av hvor mange ubekvemme vakter du faktisk går. Motsatt gir en heving av tilleggene ingenting til den som bare jobber dagtid. Derfor er profilen på et oppgjør – hvor mye som legges på grunnlønn og hvor mye på tillegg – en reell fordelingskonflikt også innenfor samme tariffområde.
Regnes tilleggene med i feriepengene?
Ja. Feriepengegrunnlaget etter ferieloven § 10 nr. 1 er arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, og ulempetillegg, skifttillegg, helgetillegg og vakttillegg inngår. Det samme gjør overtidsgodtgjørelse, både timene og tillegget.
Det som ikke inngår, er utgiftsgodtgjørelser – bilgodtgjørelse, diett, kost og losji. De er refusjon av kostnader, ikke betaling for arbeid. Grensen er forklart i feriepenger – slik regnes de ut.
Er det verdt det?
Det er et personlig regnestykke, men noen momenter hører hjemme i det:
- Tilleggene er skattepliktig lønn som alt annet, og de kan skyve deg opp i trinnskatten.
- De inngår i pensjonsgrunnlaget når de er en fast del av lønnen, noe som gjør dem mer verdt enn engangsutbetalinger.
- Turnus har en helsekostnad. Arbeidsmiljøloven setter kortere alminnelig arbeidstid for skift og turnus enn for dagarbeid – 38 timer per uke ved døgnkontinuerlig skift og 36 timer ved helkontinuerlig skift, mot 40 timer for normalarbeidstid. Det er en erkjennelse av at slikt arbeid belaster mer.
- Tilleggene forsvinner hvis du bytter til dagstilling. Går du fra turnus til administrativ stilling med samme grunnlønn, går du reelt ned i lønn.
Sjekk lønnsslippen din. Tilleggene skal spesifiseres, ettersom arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven § 14-15 sjette ledd plikter å gi skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn og grunnlaget for feriepenger. Er tilleggene slått sammen til én sum, be om en spesifikasjon – se slik leser du lønnsslippen.
Jobber du i tillegg overtid, kan du regne på hva den er verdt i overtidskalkulatoren.
Kort oppsummert
- Uregelmessige tillegg utgjør i snitt 2 090 kroner i måneden for alle yrker – men er svært skjevt fordelt.
- De inngår i SSBs månedslønn sammen med avtalt lønn og bonus. Overtid gjør det ikke.
- Satsene følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, ikke av loven.
- Tilleggene inngår i feriepengegrunnlaget.
- Økt bruk av tillegg bidro til at lønnsveksten i industrien overskred rammen i 2025.
Kilder: SSB tabell 11418, statistikkårgang 2025. Arbeidstid og overtid: Arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-6. Feriepengegrunnlag: ferieloven § 10.
Ofte stilte spørsmål
Hva er uregelmessige tillegg?
Det er betaling for arbeid utenom ordinær dagtid: kveld, natt, helg, helligdager, skift og turnus. Satsene følger av tariffavtale eller arbeidsavtale. For alle yrker samlet utgjorde de 2 090 kroner i måneden i gjennomsnitt i 2025.
Er ubekvemstillegg det samme som overtidsbetaling?
Nei. Ubekvemstillegg betales for når du jobber, overtid for at du jobber mer enn avtalt arbeidstid. Overtid har et lovbestemt minstetillegg på 40 prosent etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Det finnes ingen tilsvarende lovsats for ubekvemstillegg.
Får jeg feriepenger av turnustillegg?
Ja. Ulempetillegg, skifttillegg, helgetillegg og vakttillegg inngår i feriepengegrunnlaget etter ferieloven § 10 nr. 1, sammen med overtidsgodtgjørelse. Utgiftsgodtgjørelser som diett og bilgodtgjørelse gjør det ikke.
Hvilke yrker har mest uregelmessige tillegg?
Yrker med døgndrift: helse og omsorg, politi og brannvesen, transport og industri med kontinuerlig drift. Servering og handel har mye kvelds- og helgearbeid, men lavere satser enn helse og industri.
Teller uregelmessige tillegg med i lønnsstatistikken?
Ja. SSBs månedslønn er summen av avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. For alle yrker i 2025 var det 58 450 + 2 090 + 1 530 = 62 070 kroner. Overtid holdes utenfor og publiseres separat.