Lønnsutvikling gjennom karrieren: når stiger lønnen mest?

Lønnskurven i Norge er ikke en jevn skråning. Den er bratt i starten, slakker av i førtiårene og bøyer nedover mot slutten. Vet du hvor på kurven du står, vet du også hvor mye det haster med å gjøre noe.

Slik ser kurven ut

Aldersgruppe	Median	Menn	Kvinner
0–24 år	38 250 kr	39 470 kr	37 020 kr
25–29 år	50 590 kr	51 670 kr	49 490 kr
30–34 år	54 730 kr	56 200 kr	53 330 kr
35–39 år	57 090 kr	59 330 kr	54 970 kr
40–44 år	58 620 kr	61 190 kr	56 220 kr
45–49 år	60 090 kr	63 000 kr	57 720 kr
50–54 år	61 380 kr	64 760 kr	58 570 kr
55–59 år	61 000 kr	64 620 kr	58 000 kr
60 år eller eldre	59 530 kr	62 500 kr	56 180 kr

Tre ting springer i øynene.

Det største hoppet kommer tidlig. Fra gruppen under 25 til 25–29 år stiger medianen 12 340 kroner. Ingen senere overgang er i nærheten. Sprangene fortsetter, men blir raskt mindre: 4 140 kroner til trettiårene, 2 360 kroner til 35–39, og 1 530 kroner til 40–44.

Toppen ligger i femtiårene. Medianen kulminerer i gruppen 50–54 år med 61 380 kroner. Fra 45–49 til 50–54 er økningen bare 1 290 kroner – på fem år.

Så snur det. Gruppen 55–59 år ligger 380 kroner lavere enn 50–54, og de over 60 ligger 1 850 kroner under toppen. Statistikken sier ikke at folk går ned i lønn ved 60. Den sier at de som fortsatt er i arbeid i den alderen, i gjennomsnitt har lavere lønn – blant annet fordi mange går ned i stilling, og fordi høytlønnede i noen bransjer trekker seg ut tidligere.

Hvorfor er de første ti årene så viktige?

Fire ting skjer samtidig i tjueårene og tidlig i trettiårene:

• Du går fra deltid til heltid. Mange under 25 kombinerer studier og jobb. Heltidsansatte har en median på 57 970 kroner, deltidsansatte 45 450 kroner.
• Du blir ferdig utdannet. Overgangen fra assistentjobb til fagstilling gir det største enkelthoppet de fleste opplever.
• Du bytter jobb. Ekstern rekruttering er den mest effektive lønnsforhandlingen som finnes, fordi hele lønnen settes på nytt.
• Ansiennitetsstigene virker. I tariffområder med lønnsstiger kommer opprykkene automatisk de første årene.

Poenget er at prosentvise tillegg regnes av det du allerede har. Ligger du 5 000 kroner for lavt ved 28 år, blir gapet større, ikke mindre, for hvert generelt tillegg som legges på. Derfor er en korrigering tidlig verdt mye mer enn en korrigering sent.

Når bør du bytte jobb?

Det finnes ikke noe fasitsvar, men noen situasjoner peker tydelig i én retning:

• Du har fått tre generelle tillegg på rad og ingenting mer. Da beveger du deg med gjennomsnittet og ikke oppover i din egen fordeling.
• Du ligger under nedre kvartil i eget yrke uten at kort ansiennitet forklarer det. Sjekk med lønnssjekken.
• Du har fått vesentlig nye oppgaver uten at lønnen fulgte etter. Da er intern justering første steg – se internt jobbytte og lønn.
• Du er ferdig med opplæringsperioden i et yrke med bratt startkurve. Da er markedsverdien din på topp i forhold til hva du koster.

Ved ekstern jobbytte forhandles hele lønnen på nytt, uten at forrige arbeidsgivers rammer binder. Det er den enkeltsituasjonen der du har mest å hente, og forberedelsene er beskrevet i lønnsforhandling ved nyansettelse. Har du allerede fått et tilbud og vil bruke det der du er, gjelder egne kjøreregler – se motbud fra annen arbeidsgiver.

Når lønner det seg å bli?

Jobbskifte er ikke alltid svaret. I tariffområder med ansiennitetsstiger bygger du rettigheter som nullstilles ved bytte. I staten starter man på ansiennitet 0 i lønnsstigen ved ansettelse i ny stilling eller endring av stillingskode. Reglene for hvordan ansiennitet teller, står i ansiennitet og lønn.

Andre grunner til å bli: pensjonsordning, opparbeidet oppsigelsesvern, fagmiljø, og at det tar tid å bygge den tilliten som gir de interessante oppgavene. Lønn er én variabel av flere.

Spesialisering er den andre veien opp

Der aldersstigen flater ut, kan fagstigen fortsette. Sykepleiere har en median på 57 830 kroner, spesialsykepleiere 63 810 kroner – 5 980 kroner mer i måneden. Allmennpraktiserende leger har 83 080 kroner, legespesialister 107 160 kroner. Det er 24 080 kroner i måneden for spesialiseringen alene.

Poenget generaliserer: i mange yrker finnes det en nabokode med høyere lønn, og veien dit går gjennom videreutdanning eller endret ansvarsområde – ikke gjennom å vente på ansiennitet. Sjekk yrkene rundt ditt eget før du konkluderer med at taket er nådd.

I yrker med stort lønnsspenn er det mye å hente uten å bytte yrke i det hele tatt. Se yrkene med størst lønnsspenn – der medianen sier lite, betyr det at plasseringen din innenfor yrket betyr mye.

Kort oppsummert

• Medianen stiger fra 38 250 kroner under 25 år til 61 380 kroner i alderen 50–54 år.
• Det største hoppet er 12 340 kroner, fra gruppen under 25 til 25–29 år.
• Etter 45 år er stigningen liten, og etter 55 faller medianen.
• Prosentvise tillegg forsterker et gap som oppsto tidlig.
• Jobbskifte gir størst effekt, spesialisering er alternativet når kurven flater ut.