Hopp til hovedinnhold

Hva er pensjonen verdt i kroner? Slik regner du

Pensjonsinnskuddet er lett å regne ut når du kjenner satsen: multipliser lønnen med prosenten. Utfordringen er lønn over 7,1 G, der en tilleggssats kan gjelde – og der forskjellen mellom to tilbud blir størst.

Publisert 10. august 2026 · Sist oppdatert 10. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Du trenger tre opplysninger for å regne ut hva pensjonsordningen er verdt: årslønnen din, innskuddssatsen for lønn opp til 7,1 G, og eventuell tilleggssats for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Alt annet er multiplikasjon.

Grensene du regner mot

Grunnbeløpet i folketrygden er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Alle pensjonsgrenser oppgis i G, ikke i kroner, fordi de da justeres automatisk hvert år.

GrenseMed G per 1. mai 2026Betydning
7,1 Gom lag 969 500 krTaket i folketrygden. Over dette kan arbeidsgiver bruke en høyere tilleggssats.
12 Gom lag 1 638 600 krAbsolutt tak. Det skal ikke betales innskudd for lønn over 12 G.

Regnestykket i tre steg

Steg 1: Del lønnen i to. Alt opp til 7,1 G er den ene delen. Alt mellom 7,1 G og 12 G er den andre. Tjener du under 7,1 G, er du ferdig med hele steget.

Steg 2: Gang med satsene. Grunnsatsen gjelder hele lønnen opp til 12 G. Tilleggssatsen gjelder bare den delen som ligger over 7,1 G, og den kommer på toppen av grunnsatsen.

Steg 3: Del summen på årslønnen. Da får du hva ordningen er verdt uttrykt som prosent av lønn. Det er dette tallet du sammenligner tilbud med.

Regneeksempel: Marte får to tilbud

Forutsetninger: Marte har fått tilbud om 850 000 kroner i årslønn hos begge arbeidsgiverne. Grunnbeløpet er 136 549 kroner (per 1. mai 2026), slik at 7,1 G er om lag 969 500 kroner. Hele lønnen ligger altså under 7,1 G, og tilleggssatsen får ingen betydning. Lønnstallene er valgt som eksempel, ikke hentet fra statistikk.

Arbeidsgiver A har lovens minstekrav på 2 prosent:
850 000 × 0,02 = 17 000 kroner i året.

Arbeidsgiver B har maksimal sats på 7 prosent:
850 000 × 0,07 = 59 500 kroner i året.

Differansen er 42 500 kroner. Uttrykt som andel av lønnen: 42 500 / 850 000 = 5 prosentpoeng. Tilbud B er altså i realiteten verdt like mye som tilbud A pluss 5 prosent høyere lønn – bortsett fra at pensjonspengene er bundet til du er minst 62 år.

Når lønnen passerer 7,1 G

Her blir forskjellene virkelig store, og her går mange glipp av poenget.

Forutsetninger: Jonas har 1 200 000 kroner i årslønn. 7,1 G er om lag 969 500 kroner, så 230 500 kroner av lønnen ligger i intervallet mellom 7,1 G og 12 G.

Arbeidsgiver C: 7 prosent, ingen tilleggssats.
1 200 000 × 0,07 = 84 000 kroner.

Arbeidsgiver D: 7 prosent pluss maksimal tilleggssats på 18,1 prosent over 7,1 G.
1 200 000 × 0,07 = 84 000 kroner
230 500 × 0,181 = 41 720 kroner
Til sammen 125 720 kroner.

Forskjellen er nesten 42 000 kroner i året, på identisk bruttolønn. Og den vokser jo mer Jonas tjener, helt opp til 12 G. Maksimal samlet sats i intervallet mellom 7,1 G og 12 G er 25,1 prosent – 7 prosent pluss 18,1 prosent.

Spør konkret: «Har dere tilleggssats over 7,1 G?» Mange arbeidsgivere har den ikke, og mange ansatte vet ikke at den finnes. For deg som tjener over 7,1 G, er dette spørsmålet ofte verdt mer enn selve lønnsforhandlingen.

Hvorfor tilleggssatsen finnes

Folketrygden gir 18,1 prosent opptjening av pensjonsgivende inntekt, men bare opp til 7,1 G. Over det taket får du ingenting mer fra folketrygden, uansett hvor mye du tjener.

Tilleggssatsen i tjenestepensjonen er satt til nøyaktig samme nivå, 18,1 prosent, fordi den er ment å erstatte det folketrygden slutter å gi. Uten tilleggssats faller pensjonens andel av lønnen din raskt jo mer du tjener.

Sjekklisten før du sammenligner to tilbud

  • Innskuddssats opp til 7,1 G. Minimum er 2 prosent, maksimum 7 prosent.
  • Tilleggssats mellom 7,1 G og 12 G. Maksimum er 18,1 prosent. Relevant bare hvis du tjener over 7,1 G.
  • Hvilken lønn regnes med? Regelverket kan bestemme at overtidsgodtgjørelse, naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser holdes utenfor innskuddsgrunnlaget. Har du mye bonus eller provisjon, kan dette bety mye.
  • Uførepensjon og etterlattedekning. Innskuddsfritak ved uførhet er lovpålagt fram til 67 år, men uførepensjon utover dette er frivillig for arbeidsgiver.
  • Andre forsikringer. Se oversikten over frynsegoder for hva som ellers kan ligge i pakken.

Sammenlign brutto mot brutto

En vanlig feil er å sammenligne pensjonsinnskudd med lønn etter skatt. Det gir feil svar. Pensjonsinnskuddet er en bruttostørrelse – du skatter av det når pensjonen utbetales, ikke nå. Sammenlign derfor innskudd mot bruttolønn.

Da får du samtidig et hederlig forbehold: kronene i pensjonsordningen er ikke helt likeverdige med kroner på lønnskontoen. De er bundet til du er minst 62 år, de kan stige eller falle i verdi avhengig av hvordan de er plassert, og de beskattes ved utbetaling. Til gjengjeld slipper du å betale skatt av dem nå, og de vokser uten løpende beskatning underveis. Vil du se hva lønnen din faktisk gir i hånden i dag, bruk nettolønnskalkulatoren.

Ikke regn med avkastning du ikke kjenner

Du kommer til å møte regnestykker som viser at «5 prosentpoeng ekstra blir til flere millioner». De kan stemme, men de bygger alltid på en antatt årlig avkastning som ingen kjenner på forhånd. Vi oppgir derfor ikke avkastningstall.

Den ærlige måten å regne på er dette: summer innskuddene uten avkastning, og si tydelig at avkastning kommer i tillegg. Med 42 500 kroner ekstra i året over 30 år blir det 1 275 000 kroner i innskudd alene. Hva avkastningen legger til, avhenger av markedet og av hvordan pengene er plassert.

Kort oppsummert

  • Pensjonsinnskuddet er lønnen din ganget med innskuddssatsen. Del summen på lønnen, så får du verdien i prosentpoeng.
  • Tjener du over 7,1 G, om lag 969 500 kroner, må du spørre om tilleggssatsen på inntil 18,1 prosent.
  • Det skal ikke spares av lønn over 12 G, om lag 1 638 600 kroner.
  • Sammenlign pensjonsinnskudd med bruttolønn, aldri med lønn etter skatt.
  • Ikke bygg beslutningen på antatt avkastning. Regn på innskuddene og legg til at avkastning kommer i tillegg.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan regner jeg ut pensjonsinnskuddet mitt i kroner?

Gang årslønnen med innskuddssatsen. Har du 700 000 kroner i lønn og arbeidsgiver sparer 5 prosent, blir det 35 000 kroner i året. Ligger deler av lønnen over 7,1 G, må du legge til eventuell tilleggssats for den delen.

Hva er 7,1 G og 12 G i kroner?

Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er 7,1 G om lag 969 500 kroner og 12 G om lag 1 638 600 kroner. Grensene endres hvert år 1. mai når grunnbeløpet reguleres.

Hvor mye ekstra kan arbeidsgiver spare for lønn over 7,1 G?

Inntil 18,1 prosent i tilleggsinnskudd for den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 G og 12 G. Det kommer på toppen av grunnsatsen på inntil 7 prosent, slik at samlet sparing i det intervallet kan bli 25,1 prosent.

Er ett prosentpoeng i pensjon like mye verdt som ett prosentpoeng i lønn?

Nesten, men ikke helt. Begge deler er bruttokroner. Forskjellen er at pensjonspengene er bundet til du er minst 62 år og beskattes ved utbetaling, mens lønn beskattes nå. Til gjengjeld beskattes ikke pensjonsinnskuddet i innbetalingsåret.

Bør jeg regne med avkastning når jeg sammenligner jobbtilbud?

Nei, ikke som grunnlag for beslutningen. Ingen kjenner framtidig avkastning. Summer innskuddene uten avkastning, og vær klar over at avkastning kommer i tillegg og kan variere både opp og ned.