Slik leser du pensjonsopptjeningen din

De fleste som logger inn og ser på pensjonen sin for første gang, får en av to reaksjoner: lettelse eller sjokk. Begge deler er som regel for tidlig. Tallet du ser, er et anslag, og det avhenger tungt av hvilken uttaksalder og hvilken framtidig inntekt kalkulatoren har lagt inn.

Start hos NAV

NAV har oversikten over alderspensjonen din fra folketrygden. Der finner du to ting som er verdt å skille mellom.

Pensjonsbeholdningen er summen av det du har tjent opp. Er du født i 1963 eller senere, legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i beholdningen hvert år, men det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dette står i folketrygdloven § 20-5.

Beregnet årlig pensjon er et anslag på hva beholdningen gir i utbetaling. Den regnes ut ved å dele beholdningen på et delingstall.

Delingstallet – tallet som forvirrer flest

Folketrygdloven § 20-14 sier det kort: beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet.

Delingstallet gjenspeiler forventet gjenstående levetid for ditt årskull ved den uttaksalderen du velger. Det er dette som kalles levealdersjustering. To ting følger av det:

• Tar du ut tidlig, deles beholdningen på et større tall, og den årlige utbetalingen blir lavere. Ikke fordi du «straffes», men fordi den samme summen skal vare i flere år.
• Lever ditt årskull lenger enn tidligere årskull, blir delingstallet høyere, og pensjonen lavere for samme beholdning.

Delingstallene fastsettes per årskull og uttaksalder, og du finner ditt eget hos NAV. Vi oppgir ikke tall her, fordi de varierer med årskull og revideres.

Så til norskpensjon.no

NAV viser bare folketrygden. Tjenestepensjonen fra nåværende og tidligere arbeidsgivere ligger andre steder.

Tjenesten norskpensjon.no er laget for å samle dette: folketrygd, tjenestepensjon fra tilsluttede leverandører og individuelle avtaler. Er du eller har du vært offentlig ansatt, har Statens pensjonskasse og KLP også sine egne innloggede sider med beregninger for din ordning.

Egen pensjonskonto

Innskuddspensjon fra private arbeidsgivere samles på en egen pensjonskonto. Ordningen kom inn i innskuddspensjonsloven ved lovendring i 2019, og formålet er at pensjonskapital fra nåværende og tidligere arbeidsgivere skal ligge samlet i stedet for spredt på gamle pensjonskapitalbevis.

Logg inn hos den leverandøren kontoen din ligger hos. Der ser du saldo, hvordan pengene er plassert og hva forvaltningen koster.

De fem vanligste misforståelsene

«Tallet jeg ser, er det jeg får.» Nei. Anslaget bygger på forutsetninger om framtidig inntekt, uttaksalder og regulering. Endrer du uttaksalder i kalkulatoren, endrer tallet seg mye. Bruk verktøyet til å sammenligne alternativer, ikke til å få en fasit.

«Jeg får pensjon av hele lønnen min.» Nei. Folketrygden regner bare med inntekt opp til 7,1 G, om lag 969 500 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Og i tjenestepensjonen skal det ikke betales innskudd for lønn over 12 G. Tjener du godt, ligger en større del av pensjonen din i tjenestepensjonen og i egen sparing – se pensjon er også lønn.

«De første kronene teller ikke.» Feil siden 1. januar 2022. Både folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon gir opptjening fra første krone. Den gamle regelen om at det bare ble spart av lønn over 1 G, er opphevet.

«Deltid og permisjon gir null.» Ikke riktig. Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger er pensjonsgivende inntekt i folketrygden, og dagpenger gir opptjening etter folketrygdloven § 20-7. Har du omsorg for barn under seks år, sikrer omsorgsopptjeningen deg opptjening tilsvarende en inntekt på 4,5 G – 614 471 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. I tjenestepensjonen er bildet mer avhengig av avtalen din, siden innskuddet beregnes av lønnen du får fra arbeidsgiveren. Se deltid, permisjon og pensjon og lønn under foreldrepermisjon.

«Jeg må slutte å jobbe for å ta ut pensjon.» Nei. Du kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år og jobbe ved siden av uten at pensjonen avkortes. Laveste uttaksgrad er 20 prosent. Men tar du ut før 67 år, må pensjonen din ved 67 minst tilsvare garantipensjonsnivået med høy sats.

Slik tolker du tallene fornuftig

• Sammenlign alternativer, ikke absolutte tall. Kjør kalkulatoren med uttak ved 62, 67 og 70 år. Forskjellen mellom dem er mer informativ enn selve kronebeløpet.
• Sjekk hvilken inntekt som er lagt inn framover. Mange kalkulatorer antar at dagens inntekt varer til uttak. Skal du jobbe deltid, eller planlegger du permisjon, blir anslaget for høyt.
• Legg sammen alle kildene selv. Folketrygd, tjenestepensjon, eventuell AFP og egen sparing. Ingen enkelt tjeneste viser summen med sikkerhet.
• Regn i prosent av dagens lønn. Det gir en langt bedre følelse av hva pensjonen faktisk betyr enn et kronebeløp om tretti år gjør. Hva du tjener i dag, kan du sammenligne i oversikten over alle yrker.
• Sjekk skatten. Pensjon er personinntekt. Trygdeavgiften er 5,1 prosent i 2026, mot 7,6 prosent på lønn, og trinnskatten gjelder også pensjon. Nettolønnskalkulatoren viser mekanikken.

Hva gjør du hvis noe mangler?

Finner du ikke opptjening fra en tidligere arbeidsgiver, start med å be arbeidsgiveren eller pensjonsleverandøren om dokumentasjon. Har bedriften opphørt, kan pensjonskapitalbeviset likevel finnes hos leverandøren som forvaltet ordningen.

Er du usikker på om en tidligere arbeidsgiver i det hele tatt hadde plikt til å ha ordning, er reglene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1 avgjørende: plikten inntrer blant annet når foretaket har minst to personer som begge har arbeidstid og lønn på 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer som hver jobber minst 20 prosent og til sammen utfører minst to årsverk.

Hos skattepenger.no finner du mer om hvordan pensjons- og trygdeytelser dukker opp i skatteoppgjøret.

Kort oppsummert

• NAV viser folketrygden. Tjenestepensjonen ligger hos arbeidsgivers leverandør, og norskpensjon.no forsøker å samle bildet.
• Pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som gjenspeiler forventet levetid for ditt årskull ved valgt uttaksalder.
• Tallet du ser, er et anslag. Sammenlign uttaksaldre i stedet for å feste deg ved kronebeløpet.
• Folketrygden teller bare inntekt opp til 7,1 G, og tjenestepensjon spares ikke av lønn over 12 G.
• Du kan ta ut pensjon fra 62 år og jobbe ved siden av uten avkorting, men uttak før 67 år har et vilkår om opptjent nivå.