Hva tjener en forsker i høyere utdanning?

Lønnsspennet for universitets- og høyskolelektorer/-lærere

Medianen forteller hva den midterste tjener. Like nyttig er spennet rundt den: en firedel av universitets- og høyskolelektorer/-lærere tjente under 50 150 kroner i måneden, og en firedel tjente over 74 880 kroner. Det er 24 730 kroner mellom nedre og øvre kvartil.

Lønnstall for universitets- og høyskolelektorer/-lærere i 2025

Hvordan ligger universitets- og høyskolelektorer/-lærere an mot andre yrker?

Med en median på 62 740 kroner ligger universitets- og høyskolelektorer/-lærere 12 % over medianen for alle yrker. Blant de 361 yrkene SSB publiserer egne tall for, kommer yrket på 121.-plass – høyere enn 67 % av yrkene.

Se hele oversikten i listen over de best betalte yrkene, eller sammenlign to yrker side om side i sammenligningsverktøyet.

Kvinner og menn: tjener de det samme?

Kvinner hadde en median på 61 250 kroner og menn 64 790 kroner. Kvinner tjente dermed 94,5 % av menns lønn – en forskjell på 3 540 kroner i måneden, eller om lag 42 480 kroner i året.

Kvinneandelen i yrket er 52,0 %. Til sammenligning er den 48 % i arbeidslivet samlet.

Statistikken sier ikke i seg selv noe om ulovlig forskjellsbehandling. Forskjeller kan skyldes ansiennitet, stillingsnivå, sektor, deltid og tilleggsarbeid. Vi går gjennom hva tallene faktisk viser i artikkelen om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og hva loven krever i likelønn og lønnskartlegging.

Lønn i privat sektor, kommune og stat

De fleste universitets- og høyskolelektorer/-lærere jobber i staten (34 353 av 38 880 registrerte arbeidsforhold).

Høyest median finner vi i privat sektor (63 760 kroner), lavest i kommunal sektor (57 300 kroner). Forskjellen er 6 460 kroner i måneden. Hvorfor lønnen varierer mellom sektorene, forklarer vi i lønn i offentlig og privat sektor.

Hva lønnen består av

Månedslønnen på 64 140 kroner i gjennomsnitt er satt sammen av avtalt lønn på 63 740 kroner, uregelmessige tillegg på 390 kroner og bonus på 20 kroner. Overtidsgodtgjørelse kommer i tillegg og utgjorde i snitt 170 kroner i måneden.

Heltid og deltid

39,4 % av universitets- og høyskolelektorer/-lærere jobbet deltid. Deltidsansatte hadde en median månedslønn på 55 570 kroner mot 64 100 kroner for heltidsansatte – husk at SSB regner om deltidslønn til heltidsekvivalenter, så forskjellen skyldes ikke selve stillingsprosenten.

Deltidsandelen er høy i dette yrket. Det påvirker både årsinntekt, feriepenger og pensjon. Se deltid og lønn.

Lønnsutvikling 2015–2025

Median månedslønn har steget fra 45 840 kroner i 2015 til 62 740 kroner i 2025 – en økning på 36,9 % på 10 år. Det er svakere enn lønnsveksten for alle yrker samlet (45,5 %).

Fra 2024 til 2025 var økningen 6,2 %. Husk at dette er nominell vekst – det du sitter igjen med, avhenger av prisveksten. Se reallønn og inflasjon.

Hva gjør en forsker i høyere utdanning?

I lønnsstatistikken heter yrket Universitets- og høyskolelektorer/-lærere og har STYRK-08-koden 2310. Det ligger under yrkesgruppen Akademiske yrker, nærmere bestemt undergruppen «Universitets- og høyskolelektorer/-lærere».

Vil du vite hva jobben faktisk går ut på, hvilken utdanning som kreves og hvordan arbeidsmarkedet ser ut? Utdanning.no, som drives av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, har grundige yrkesbeskrivelser:

• Lærer – yrkesbeskrivelse på utdanning.no
• Lektor – yrkesbeskrivelse på utdanning.no
• Forsker – yrkesbeskrivelse på utdanning.no
• Førsteamanuensis – yrkesbeskrivelse på utdanning.no

Beslektede yrker

• Produkt- og klesdesignere – median 62 670 kr
• Farmasøyter – median 62 840 kr
• Sports-, rekreasjons- og kultursenterledere – median 62 500 kr
• Nett- og multimediautviklere – median 62 500 kr
• Regissører – median 62 500 kr
• Tekniske tegnere – median 62 500 kr

Slik kan du påvirke din egen lønn

Statistikken sier hva andre tjener. Den sier ingenting om hva du kan få. Tre ting flytter oftest lønnen mest:

• Forberedelse. Gå inn i lønnssamtalen med tall. Slik forbereder du deg, og så mye kan du be om.
• Riktig tidspunkt. I de fleste virksomheter avgjøres lønnen i en bestemt runde hvert år. Se hvordan lønnsoppgjøret fungerer og de lokale forhandlingene.
• Jobbytte. Det største enkeltløftet i lønn kommer som regel ved bytte av arbeidsgiver. Les om lønnsforhandling ved nyansettelse.