Firmahytte og feriebolig fra jobben

Firmahytta er ett av få frynsegoder der lovgiver har sagt rett ut at det kan være skattefritt. Forskriften nevner «bruk av bedriftshytte» direkte som eksempel på et rimelig velferdstiltak. Men fritaket er betinget, og betingelsene er stort sett de samme som velter ordningen når det går galt: for få ansatte, ulik tilgang, og eiere som tar de beste ukene.

Hovedregelen: fordelen er skattepliktig

Utgangspunktet for alle naturalytelser er skatteplikt. En naturalytelse er enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, og den verdsettes til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet – altså det du måtte betalt for å leie noe tilsvarende i markedet. Skattefrihet krever et uttrykkelig fritak.

For hytter er fritaket velferdstiltaksregelen. Fire vilkår må alle være oppfylt: tiltaket må ha karakter av velferdstiltak som retter seg innad i bedriften, det må bestå av en naturalytelse, det må være rimelig, og det må omfatte alle eller en betydelig gruppe ansatte.

Ti-personers-regelen

Skatteetaten har en tommelfingerregel som avgjør de fleste sakene. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen er skattepliktig hvis det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett til én bedriftshytte.

Det betyr ikke at små bedrifter er utelukket. Bedrifter med færre enn ti ansatte kan oppfylle kravet ved å eie hytta i sameie med andre bedrifter, slik at antallet disponenter samlet kommer over grensen.

Lik rett – og fella med de attraktive ukene

Alle eller en betydelig gruppe ansatte må ha lik rett til å disponere hytta. Dette gjelder også bedriftshytter i utlandet.

Fordelen blir skattepliktig når bruken i hovedsak er forbeholdt eierne eller et fåtall ansatte. Og her ligger den vanligste feilen: det holder ikke å si at «alle kan søke» hvis et fåtall i praksis har fortrinnsrett til de særlig attraktive periodene – juli for en sommerhytte, påsken for en fjellhytte. Dette ble prøvd for retten, og lagmannsretten kom i en dom fra 2012 til at en slik ordning ikke oppfylte kravet.

Praktisk konsekvens for bedriften: skriv vedtekter for bruk og fordeling, og før en oversikt over faktisk bruk. Uten dokumentasjon er det vanskelig å sannsynliggjøre at ordningen holder mål ved en kontroll.

Reisen til hytta er ikke med

Arbeidsgivers dekning av reisekostnadene til og fra bedriftshytta er ikke et rimelig velferdstiltak, og er skattepliktig. Det samme gjelder mer generelt: reise for å bruke et velferdsgode privat er skattepliktig, selv om selve godet er skattefritt.

En mindre båt knyttet til bedriftshytta kan derimot regnes som et rimelig velferdstiltak. Fri bruk av campingvogn, fritidsbåt eller bobil er skattepliktig.

Grensen kan virke pirkete, men logikken er den samme som ellers i velferdstiltaksreglene: et gode som er knyttet til et fellesanlegg bedriften har, kan gå inn under fritaket. Et gode du disponerer fritt og alene, gjør det ikke. Det er også derfor rimelighetsvurderingen tar hensyn til summen av alle velferdstiltak du mottar fra samme arbeidsgiver i løpet av året, ikke bare det enkelte tiltaket for seg.

Et eksempel på hvordan det går galt

Et rådgivningsselskap med 24 ansatte kjøper en hytte på fjellet. Alle får beskjed om at de kan søke om uker. I praksis tar de tre partnerne påsken og de to første ukene i februar hvert år, mens resten fordeler seg på ukene utenom sesong.

Antallet disponenter er godt over ti, så ti-personers-regelen er oppfylt. Likevel er ordningen i faresonen, fordi kravet om lik rett ikke er reelt: et fåtall har fortrinnsrett til de særlig attraktive periodene. Rettes ordningen opp med loddtrekning eller rullering på de mest ettertraktede ukene, og dokumenteres den i vedtekter og bruksoversikt, står saken langt sterkere.

Ordningen omfatter for øvrig ikke foretak uten ansatte, eller foretak der de ansatte til sammen ikke har arbeidstid og lønn tilsvarende én full stilling. Et enkeltpersonforetak kan altså ikke gi seg selv en skattefri firmahytte.

Feriereise er alltid skattepliktig

Her er skillet verdt å merke seg. En feriereise som arbeidsgiver kjøper eller refunderer, er skattepliktig – også når reisen går innenlands. Det er altså forskjell på å låne hytta bedriften eier, og å få betalt en ferie.

Samme logikk gjelder bonuspoeng fra jobbreiser: fordelen oppstår når du bruker noe arbeidsgiver har betalt for, privat.

Hvordan verdsettes fordelen hvis den blir skattepliktig?

Det finnes ingen sjablongsats for firmahytte, slik det gjør for firmabil og for mobil og bredbånd. Hovedregelen i skatteloven gjelder: fordelen settes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, altså markedsleie for tilsvarende hytte i tilsvarende periode.

Det gjør beløpet skjønnsmessig og avhengig av hytte, sted og sesong. Skal du eller arbeidsgiveren din tallfeste dette, hent verdsettelsen fra Skatteetaten i den konkrete saken framfor å gjette. Blir fordelen fastsatt, skattlegges den som lønn med din marginalskatt – se marginalskatt, og regn på utslaget i nettolønnskalkulatoren.

Kort oppsummert

• Bedriftshytte er nevnt direkte i forskriften som et mulig skattefritt velferdstiltak.
• Er det færre enn ti personer som disponerer hytta, er utgangspunktet skatteplikt.
• Alle eller en betydelig gruppe ansatte må ha lik rett – også til de attraktive ukene.
• Reisen til hytta er skattepliktig selv om oppholdet er skattefritt.
• Blir fordelen skattepliktig, verdsettes den til markedsverdi. Det finnes ingen sjablongsats.