Arbeidsgiveravgift 2026: satser og soner
Arbeidsgiveravgiften trekkes ikke fra lønnen din – den kommer på toppen. Satsen avhenger av hvor virksomheten holder til, og varierer fra 14,1 prosent i sone I til null i sone V.
Publisert 9. august 2026 · Sist oppdatert 9. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Arbeidsgiveravgiften er en avgift til folketrygden som arbeidsgiveren betaler av lønn, feriepenger, bonus og de fleste skattepliktige naturalytelser. Satsene for 2026 følger av Stortingsvedtaket om avgifter til folketrygden § 3.
Satser per sone i 2026
| Sone | Ordinære næringer | Landbruk og fiskeri |
|---|---|---|
| Sone I | 14,1 % | 14,1 % |
| Sone Ia | 14,1 %, men 10,6 % innenfor fribeløpet | 10,6 % |
| Sone II | 10,6 % | 10,6 % |
| Sone III | 6,4 % | 6,4 % |
| Sone IV | 5,1 % | 5,1 % |
| Sone IVa | 7,9 % | 5,1 % |
| Sone V | 0 % | 0 % |
Verken soneinndelingen eller satsene ble endret fra 2025 til 2026. Sonen bestemmes normalt av hvor virksomheten er registrert, ikke av hvor den ansatte bor.
Avgiften trekkes ikke fra lønnen din
Dette er verdt å slå fast tydelig: arbeidsgiveravgiften er ikke en skatt du betaler. Den står ikke på lønnsslippen din, den trekkes ikke av brutto, og den reduserer ikke det du får utbetalt. Den kommer i tillegg til lønnen og betales av arbeidsgiveren.
Men den er en del av hva du koster. En ansatt med medianlønnen på 669 600 kroner koster arbeidsgiveren 94 414 kroner i arbeidsgiveravgift i sone I, altså 764 014 kroner til sammen før pensjon, forsikringer og andre kostnader. Utregningen er vår, basert på satsen på 14,1 prosent.
Samme lønn, ulik kostnad. Den samme lønnen på 669 600 kroner koster 34 150 kroner i avgift i sone IV og ingenting i sone V. Differansen mellom sone I og sone IV er 60 264 kroner i året for én ansatt. Det er hele poenget med den differensierte avgiften: den skal gjøre det billigere å ansette folk i distriktene.
Fribeløpet på 850 000 kroner
Fribeløpet er 850 000 kroner per foretak per år i 2026. Det kan brukes av tre grupper:
| Gruppe | Hva fribeløpet innebærer |
|---|---|
| Arbeidsgivere i sone Ia | Beregner 10,6 prosent inntil differansen mot 14,1 prosent tilsvarer fribeløpet, deretter 14,1 prosent |
| Arbeidsgivere i sone II–V med sektorunntatt aktivitet | Kan bruke differensiert sats innenfor fribeløpet |
| Foretak i økonomiske vanskeligheter etter ESAs retningslinjer | Kan fortsette med differensiert sats innenfor fribeløpet |
Støtte innenfor fribeløpet regnes som bagatellmessig støtte, altså de minimis-støtte etter EØS-reglene. Fra 2024 har aktivitet knyttet til godstransport på vei ikke lenger et eget, lavere fribeløp.
I sone Ia er forskjellen mellom 14,1 og 10,6 prosent 3,5 prosentpoeng. Et fribeløp på 850 000 kroner rekker dermed til et lønnsgrunnlag på om lag 24,3 millioner kroner før foretaket må over på full sats. Dette er vår utregning.
Sektorunntatte aktiviteter
Noen bransjer må bruke 14,1 prosent uansett hvilken sone de ligger i, med mindre fribeløpet brukes. Det gjelder:
- Stålsektoren
- Kullsektoren
- Finans- og forsikringssektoren
- Hovedkontortjenester og visse konserninterne tjenester, blant annet bedriftsrådgivning
Unntakene følger av EØS-reglene om statsstøtte. En bank i Finnmark betaler altså full sats, selv om nabobedriften i samme gate slipper unna med null. Lønnsnivåene i finansnæringen er blant de høyeste i landet – se lønn etter bransje.
Den ekstra avgiften på 5 prosent er avviklet
Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent av lønn over terskelbeløpet ble innført 1. januar 2023 og avviklet 1. januar 2025. Den gjaldt altså for inntektsårene 2023 og 2024. I 2026 er den ikke i kraft, og den skal ikke rapporteres i a-meldingen.
Dette er en av de vanligste feilene i eldre artikler på nett. Terskelen var 750 000 kroner da ordningen ble innført i 2023 og 850 000 kroner i 2024. Skatteetatens veiledningsside om ordningen er merket som utgått, og verken Stortingsvedtaket for 2026 eller Finansdepartementets satsoversikt inneholder noen bestemmelse om den. Se Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift for 2026.
Samme lønn, seks soner
Slik ser avgiften ut for én ansatt med medianårslønnen på 669 600 kroner, avhengig av hvilken sone virksomheten ligger i. Beløpene er regnet ut av oss fra satsene for 2026.
| Sone | Sats | Avgift per år | Samlet lønnskostnad |
|---|---|---|---|
| Sone I | 14,1 % | 94 414 kr | 764 014 kr |
| Sone II | 10,6 % | 70 978 kr | 740 578 kr |
| Sone IVa | 7,9 % | 52 898 kr | 722 498 kr |
| Sone III | 6,4 % | 42 854 kr | 712 454 kr |
| Sone IV | 5,1 % | 34 150 kr | 703 750 kr |
| Sone V | 0 % | 0 kr | 669 600 kr |
Tallene forklarer hvorfor lønnsnivået ikke alene sier hvor det er dyrest å drive. Se hvordan lønningene faktisk fordeler seg geografisk i lønn i fylkene.
Hva inngår i grunnlaget?
Arbeidsgiveravgiften beregnes av det arbeidsgiveren rapporterer som trekkpliktige ytelser i a-meldingen. Det omfatter
- fast lønn, timelønn og overtidsbetaling
- bonus, provisjon og uregelmessige tillegg
- feriepenger, også når de utbetales uten forskuddstrekk
- de fleste skattepliktige naturalytelser, som firmabil og fri telefon
At feriepengene er trekkfrie i juni endrer ingenting her – arbeidsgiveren skal beregne avgift av dem uansett. Det samme gjelder skattepliktige frynsegoder: et gode til 20 000 kroner koster arbeidsgiveren 22 820 kroner i sone I.
Hvorfor dette angår deg som lønnsmottaker
Arbeidsgiveren tenker i lønnskostnad, ikke i lønn. Ber du om 40 000 kroner mer i året, øker kostnaden med om lag 45 600 kroner i sone I. Det er verdt å vite når du forhandler, både fordi det forklarer motpartens motstand og fordi det er et argument for å be om goder som koster mindre. Les mer i forhandle andre goder enn lønn og slik forhandler du lønn.
Det er også arbeidsgiveravgiften som gjør at maksimal marginalskatt oppgis til 53,9 prosent inkludert avgift, mot 47,4 prosent uten. Se artikkelen om marginalskatt. Det du selv betaler av lønnen, er de tre skattene beskrevet i hovedartikkelen om skatt på lønn – og hva du sitter igjen med, ser du i nettolønnskalkulatoren.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiveravgiften er 14,1 prosent i sone I og 0 prosent i sone V i 2026. Satsene er uendret fra 2025.
- Fribeløpet er 850 000 kroner per foretak per år og gjelder blant annet sone Ia.
- Stål, kull, finans og forsikring samt hovedkontortjenester må bruke 14,1 prosent uansett sone.
- Avgiften trekkes ikke fra lønnen din, men er en del av hva du koster arbeidsgiveren.
- Den ekstra avgiften på 5 prosent gjaldt 2023 og 2024, og ble avviklet 1. januar 2025.
Kilder: Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026 §§ 3 og 4 (Lovdata), Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2026, Skatteetatens satsside for arbeidsgiveravgift og Finansdepartementets satsoversikt på regjeringen.no. Alle satser gjelder inntektsåret 2026.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye er arbeidsgiveravgiften i 2026?
Arbeidsgiveravgiften er 14,1 prosent i sone I, 10,6 prosent i sone II, 6,4 prosent i sone III, 5,1 prosent i sone IV, 7,9 prosent i sone IVa og 0 prosent i sone V. Satsene er uendret fra 2025.
Trekkes arbeidsgiveravgiften fra lønnen min?
Nei. Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiveren og kommer på toppen av lønnen din. Den står ikke på lønnsslippen og reduserer ikke det du får utbetalt, men den er en del av hva du koster arbeidsgiveren.
Finnes det fortsatt ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger?
Nei. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent ble innført 1. januar 2023 og avviklet 1. januar 2025. Den gjaldt inntektsårene 2023 og 2024, og skal ikke rapporteres i a-meldingen i 2026.
Hva er fribeløpet for arbeidsgiveravgift?
Fribeløpet er 850 000 kroner per foretak per år i 2026. Det gjelder blant annet arbeidsgivere i sone Ia, som kan bruke 10,6 prosent inntil differansen mot 14,1 prosent tilsvarer fribeløpet. Støtten regnes som bagatellmessig støtte etter EØS-reglene.
Hvilke bransjer må betale full sats uansett sone?
Stålsektoren, kullsektoren, finans- og forsikringssektoren samt hovedkontortjenester og visse konserninterne tjenester må bruke 14,1 prosent uansett sone, med mindre fribeløpet benyttes. Unntakene følger av EØS-reglene om statsstøtte.