Hva koster en ansatt arbeidsgiveren?

Med ferielovens minstesatser og lovens minstekrav til pensjon havner påslaget på rundt 28 prosent i sone I. En årslønn på 600 000 kroner blir da en samlet kostnad på i overkant av 768 000 kroner. Det er dette tallet lederen din regner på når du ber om påslag – ikke lønnen alene.

De fem postene loven krever

Noen av kostnadene i et ansettelsesforhold følger av avtale, og de varierer voldsomt mellom bransjer. Fem av dem følger derimot av lov, og gjelder i utgangspunktet alle:

• Arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2. Satsen avhenger av hvilken sone virksomheten hører til, og går fra 14,1 prosent i sone I ned til null i sone V. Se vår gjennomgang av arbeidsgiveravgiften og sonene.
• Feriepenger etter ferieloven § 10 nr. 2. Lovens minimum er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. 12 prosent er vanlig, men følger av tariffavtale eller arbeidsavtale – ikke av loven.
• Obligatorisk tjenestepensjon etter OTP-loven § 4. Minstekravet er 2 prosent av lønn opp til 12 G, og det gjelder fra første krone.
• Yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven § 3: arbeidsgivere plikter å tegne forsikring til dekning av yrkesskade og yrkessykdom.
• Sykepenger i arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-19: 16 kalenderdager per sykefravær, betalt av arbeidsgiveren.

Og så en detalj mange glemmer: arbeidsgiveravgiften beregnes også av feriepengene og av pensjonsinnskuddet. Avgiften er ikke en avgift på lønn, men på det arbeidsgiveren rapporterer som godtgjørelse for arbeid.

Regnestykket for en årslønn på 600 000 kroner

La oss ta Jonas, som er ansatt i en bedrift i Oslo. Bedriften ligger i sone I og har ingen tariffavtale. Vi legger til grunn lovens minstesatser på alle poster.

Post	Beregning	Kroner
Avtalt årslønn	–	600 000
Feriepenger	10,2 % av 600 000	61 200
Pensjonsinnskudd (OTP)	2 % av 600 000	12 000
Arbeidsgiveravgift	14,1 % av 673 200	94 921
Sum		768 121

Påslaget er 168 121 kroner, altså 28,0 prosent over avtalt lønn. Merk at grunnlaget for arbeidsgiveravgiften er 673 200 kroner og ikke 600 000 – både feriepengene og pensjonsinnskuddet er med.

Yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg. Premien er ikke lovregulert; den settes av forsikringsselskapet og avhenger av bransje, risikoprofil og lønnsmasse. Et kontoryrke og et anleggsyrke prises ikke likt, og vi oppgir derfor ingen sats.

Sonen flytter tallet mer enn noe annet

Arbeidsgiveravgiften er den største enkeltposten, og den varierer mest. Samme Jonas, samme lønn, men i en bedrift i sone V der satsen er null:

Sone	Sats	Samlet kostnad	Påslag
Sone I	14,1 %	768 121 kr	28,0 %
Sone IV	5,1 %	707 533 kr	17,9 %
Sone V	0 %	673 200 kr	12,2 %

Forskjellen mellom sone I og sone V er nesten 95 000 kroner i året for én ansatt til 600 000 kroner. Det er en av grunnene til at lønnsnivået i seg selv ikke forteller hele historien om hvor dyrt det er å ansette, og det er verdt å ha med når du sammenligner lønnsnivået mellom landsdeler.

Med tariffavtale blir påslaget større

Mange arbeidsgivere ligger over minstekravene. Sier vi at bedriften har avtalt 12 prosent feriepenger og et pensjonsinnskudd på 5 prosent – godt innenfor maksimalsatsen på 7 prosent – ser regnestykket slik ut:

Post	Kroner
Avtalt årslønn	600 000
Feriepenger, 12 %	72 000
Pensjonsinnskudd, 5 %	30 000
Arbeidsgiveravgift, 14,1 % av 702 000	98 982
Sum	800 982

Påslaget er nå 33,5 prosent. To ansatte med identisk lønnsslipp kan altså koste arbeidsgiveren over 30 000 kroner forskjellig i året, avhengig av hva som står i avtaleverket. Pensjonsinnskuddet er en reell del av lønnen din, selv om du ikke ser det på kontoen – det poenget utdyper vi i artikkelen om tjenestepensjon som lønnsgode.

Sykefravær er en kostnad arbeidsgiveren ikke kan planlegge

Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager per sykefravær. Har det gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige fravær, regnes det nye fraværet med i samme periode. Arbeidstakeren må ha vært ansatt i minst fire uker for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, jf. folketrygdloven § 8-18.

For Jonas, som tjener 50 000 kroner i måneden, koster ett fravær på 16 kalenderdager arbeidsgiveren i størrelsesorden 26 000 kroner i lønn, pluss arbeidsgiveravgift av beløpet. Det er en grov beregning fra tallene over, ikke en fast sats, men den viser hvorfor sykefravær er en post arbeidsgivere følger nøye med på. Mer om rettighetene dine i lønn ved sykdom.

Hva et lønnspåslag faktisk koster

Dette er poenget som er verdt å ta med seg inn i lønnssamtalen. Ber Jonas om 10 000 kroner mer i året, koster det ikke arbeidsgiveren 10 000 kroner. Med feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift i sone I blir kostnaden om lag 12 800 kroner.

Samtidig sitter Jonas igjen med rundt 6 600 kroner av de 10 000, fordi marginalskatten hans er 33,6 prosent i intervallet fra 318 300 til 725 050 kroner. Arbeidsgiveren bruker 12 800, den ansatte får 6 600. Det er hele kilen mellom det arbeidsgiveren betaler og det du merker – og den er verdt å kjenne til når du forbereder hvor mye du kan be om.

Kostnadene som ikke er lovpålagt

Utstyr, kontorplass, opplæring, bedriftshelsetjeneste, forsikringer utover lovkravet og administrasjon kommer i tillegg. Disse varierer så mye mellom bransjer og bedrifter at ethvert generelt kronebeløp blir misvisende, og vi oppgir dem derfor ikke. Skal du regne på en konkret bedrift, må tallene hentes fra bedriftens eget regnskap.

Én ting kan vi slå fast: den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for lønn over 850 000 kroner gjelder ikke lenger. Den ble innført i 2023, gjaldt også i 2024, og ble avviklet fra 1. januar 2025. Påstanden lever videre i eldre artikler på nett, men den er feil for 2026.

Kort oppsummert

• Med lovens minstesatser er påslaget rundt 28 prosent i sone I. 600 000 kroner i lønn blir 768 121 kroner i samlet kostnad.
• Arbeidsgiveravgiften beregnes også av feriepenger og pensjonsinnskudd, ikke bare av lønnen.
• Sonen betyr mer enn noen annen enkeltfaktor: fra 14,1 prosent i sone I til null i sone V.
• Yrkesskadeforsikring er lovpålagt, men premien er ikke lovregulert og varierer med bransje.
• Et lønnskrav på 10 000 kroner koster arbeidsgiveren om lag 12 800 kroner i sone I, mens du sitter igjen med rundt 6 600.

Vil du regne på din egen situasjon, finner du nettolønnskalkulatoren og omregningen mellom timelønn, månedslønn og årslønn i verktøykassen. Er du på vei ut av ansettelsesforholdet, er forskjellen mellom enkeltpersonforetak og AS neste artikkel å lese.