Lønn ved sykdom: hva får du utbetalt?

De aller fleste merker ingen forskjell på lønnsslippen den første tiden de er syke. Det skyldes at arbeidsgiver har plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det er først når fraværet varer, og hvis du tjener over taket, at sykdom faktisk koster deg penger.

Hvem betaler når du er syk?

Ansvaret er delt i to. Arbeidsgiver dekker de 16 første kalenderdagene av sykefraværet. Deretter overtar folketrygden. Regelen står i folketrygdloven § 8-19.

Kalenderdager betyr at helger og helligdager teller med. Blir du sykmeldt en torsdag, er lørdag og søndag med i de 16 dagene, selv om du ikke skulle jobbet.

Blir du frisk og syk igjen kort tid etter, starter ikke arbeidsgiverperioden på nytt automatisk. Nytt fravær innenfor 16 kalenderdager regnes med i den samme arbeidsgiverperioden. En ny periode begynner først når du har vært i arbeid i mer enn 16 dager.

Hvor lenge betaler NAV?

NAV betaler sykepenger fra dag 17 og i maksimalt 52 uker for arbeidstakere under 67 år. Er du mellom 67 og 70 år, er grensen 60 dager. Når sykepengeretten er brukt opp, må videre inntektssikring vurderes etter andre regler – da bør du ta kontakt med NAV i god tid før perioden løper ut.

For å ha rett til sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker sammenhengende, ha en årsinntekt på minst ½ G (68 274,50 kroner) og være minst 20 prosent arbeidsufør.

Slik regnes sykepengegrunnlaget

NAV tar utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalendermånedene før du ble sykmeldt. Det er verdt å merke seg for deg som har ujevn inntekt. Har du hatt tre måneder med lite overtid, mye ubetalt permisjon eller en midlertidig lavere stillingsprosent, slår det rett inn i grunnlaget.

Grunnlaget er ikke det samme som lønnsslippens sluttsum. Hva som regnes med av tillegg og bonus, avhenger av hvordan ytelsene er rapportert. Er du usikker, sjekk hva postene på lønnsslippen faktisk betyr og ta det opp med lønnsavdelingen før du godtar beregningen.

6 G-taket: her stopper folketrygden

NAV utbetaler ikke sykepenger for inntekt over 6 ganger grunnbeløpet. Fra 1. mai 2026 er 6 G lik 819 294 kroner i året, altså rundt 68 274 kroner i måneden.

Median månedslønn i Norge var 55 800 kroner i 2025, ifølge Statistisk sentralbyrå. De fleste ligger altså under taket. Men i mange yrker er 6 G-taket høyst reelt: se for eksempel tallene for jurister og advokater eller listen over de best betalte yrkene i Norge.

Full lønn over 6 G er avtale, ikke lov

Dette er den viktigste presiseringen i hele artikkelen: folketrygden dekker ingenting over 6 G. At mange likevel får full lønn under hele sykefraværet, skyldes tariffavtale eller individuell arbeidsavtale – ikke loven.

Staten og kommunesektoren har full lønn under sykdom i sine hovedtariffavtaler. I privat sektor varierer det. I frontfagsoppgjøret 2026 ble det avtalt at bedriftene skal forskuttere syke-, pleie- og foreldrepenger i inntil fire måneder – forskuttering betyr at arbeidsgiver betaler ut og selv krever refusjon fra NAV, og sier i seg selv ikke noe om beløpet over 6 G.

Sjekk arbeidsavtalen din og eventuell tariffavtale. Har du ikke tariffavtale, er dette et av punktene det er verdt å ta opp i forhandlinger om andre goder enn lønn.

Egenmelding og sykmelding

Kortvarig fravær kan meldes med egenmelding, altså uten legeerklæring. Retten forutsetter at du har vært ansatt en viss tid, og den gjelder et begrenset antall dager per gang og per år. Virksomheter med IA-avtale kan ha utvidet ordning, og enkelte arbeidsgivere gir mer enn minimumet. Antall dager og antall ganger står i personalhåndboken din, og de gjeldende reglene finner du hos NAV.

Varer fraværet lenger enn egenmeldingsretten, trenger du sykmelding fra lege. Sykmeldingen kan være gradert – du kan for eksempel være 50 prosent sykmeldt og jobbe resten. Graden må være minst 20 prosent for at du skal ha rett til sykepenger.

Gradert sykmelding: jobb litt, få sykepenger for resten

Er du delvis arbeidsfør, kan sykmeldingen graderes. Jobber du 60 prosent, får du lønn for de timene og sykepenger for de resterende 40 prosentene. Graden må være minst 20 prosent for at du skal ha rett til sykepenger i det hele tatt.

Gradert sykmelding har to praktiske fordeler. Den ene er at du holder kontakten med arbeidsplassen, noe som gjør terskelen for å komme helt tilbake lavere. Den andre er at sykepengeåret på 52 uker brukes opp saktere når du jobber deler av tiden. Hvor mye saktere avhenger av graden og av hvordan fraværet fordeler seg – be NAV om en konkret beregning hvis du nærmer deg grensen.

Har du turnus med uregelmessige tillegg, er det verdt å sjekke hvordan tilleggene håndteres i sykepengegrunnlaget. Tillegg utgjør en betydelig del av lønnen i mange yrker, og de forsvinner ikke automatisk inn i beregningen.

Feriepenger, selvstendige og frilansere

• Feriepenger: Sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden inngår i feriepengegrunnlaget. Av sykepenger fra NAV opptjenes feriepenger bare av de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, med 10,2 prosent (12,5 prosent for deg som har fylt 59 år i opptjeningsåret). Se hvordan feriepenger regnes ut.
• Selvstendig næringsdrivende: Sykepenger fra dag 17, med 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Du kan tegne frivillig tilleggsforsikring hos NAV. Selvstendige får ikke feriepenger av sykepenger.
• Frilansere: Sykepenger fra dag 17, med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Blir du syk i ferien, kan du kreve tilsvarende ferie utsatt ved full arbeidsuførhet. Det krever legeerklæring framsatt uten ugrunnet opphold etter at du er tilbake i arbeid. Reglene står i ferieloven.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver betaler de 16 første kalenderdagene, NAV fra dag 17 og i inntil 52 uker.
• Sykepengegrunnlaget bygger på gjennomsnittsinntekten de tre siste kalendermånedene.
• NAV dekker ingenting over 6 G, som er 819 294 kroner fra 1. mai 2026.
• Full lønn over taket følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, aldri av loven alene.
• Er du usikker på egen sak, kontakt NAV, tillitsvalgt eller fagforening før du godtar en beregning.

Vil du se hva sykepengene faktisk gir deg utbetalt etter skatt, kan du bruke nettolønnskalkulatoren. Og oppdager du at grunnlaget ditt er lavere enn du trodde, er det verdt å ta tak i selve lønnsnivået framfor beregningen.