Hopp til hovedinnhold

Hva tjener en biskop?

Det finnes ingen tabellsats for biskoper. Etter at Den norske kirke ble eget rettssubjekt, lønnes biskopene som øverste ledere med lønn fastsatt gjennom forhandlinger. En prost har derimot en garantilønn, og den var 721 300 kroner per 1. mai 2024.

Publisert 10. august 2026 · Sist oppdatert 10. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Fram til 2017 var biskoper og prester statsansatte, og lønnen deres fulgte statens lønnstabeller. Det er den viktigste grunnen til at gamle tall og gamle forklaringsmodeller fremdeles sirkulerer. De stemmer ikke lenger. Fra 1. januar 2017 ble arbeidsgiveransvaret overført til rettssubjektet Den norske kirke, og lønnen følger nå Hovedtariffavtalen for Den norske kirke, forhandlet mellom KA og arbeidstakerorganisasjonene.

Biskop: en lederstilling uten sats

I hovedtariffavtalen har biskop stillingskode 1170, og koden er plassert under kapittel 3 punkt 3.4.1, «Lederavlønning – øverste leder(e)». Konsekvensen er enkel og litt uvant: det finnes ingen lønnstabell for biskoper. Lønnen fastsettes etter forhandlinger, og kan vurderes én gang i året.

Grunnlaget for vurderingen er ett eller flere av disse kriteriene, som står i avtalen:

  • oppnådde resultater i forhold til virksomhetens målrettede aktiviteter
  • utøvelse av lederskap i forhold til virksomhetens mål
  • betydelige organisatoriske endringer
  • behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft

Og så kommer bestemmelsen som gjør denne forhandlingen ulik alle andre: kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. Det er en betydelig maktforskyvning mot arbeidsgiversiden, og den gjelder alle stillingene i denne kategorien.

Vi oppgir ikke et kronebeløp for biskoper. Det er ikke fordi tallet er hemmelig, men fordi det ikke finnes noen publisert sats — biskoper lønnes individuelt. Trenger du beløpet, må du be Kirkerådet eller det aktuelle bispedømmerådet om innsyn i lønnsopplysningene.

Prost: her finnes det tall

Prostene er derimot plassert i hovedtariffavtalens liste over unormerte stillinger, som har en garantilønn. Per 1. mai 2024 var satsene slik:

StillingskodeStillingGarantilønn per 1.5.2024
0935Domprost823 900 kr
0933Prost721 300 kr
1465Spesialprest608 200 kr
1466Seniorprest608 200 kr
1495Institusjonsprest608 200 kr

Garantilønn er et gulv, ikke et tak. Den enkelte kan ligge over gjennom lokale tillegg. Domprost er i tillegg oppført med kode 4810 under punkt 3.4.2, «Lederavlønning – andre ledere», der lønnen fastsettes gjennom lokale forhandlinger. Bruk av 3.4.2 i virksomhetene må godkjennes av en sentral partssammensatt nemnd.

Sokneprest, til sammenligning

Sokneprest har stillingskode 1555 og en ordinær lønnsstige etter tjenesteansiennitet. Per 1. mai 2024 så alternativ 1 slik ut:

TjenesteansiennitetÅrslønn
0 år628 300 kr
10 år697 800 kr
16 år750 200 kr
24 år783 200 kr
28 år797 400 kr

Prostiprest, kode 1537, gikk i samme alternativ fra 590 400 kroner ved null år til 685 000 kroner ved 16 år. Har du behov for mer om preste- og kirkeyrkene generelt, står det i artikkelen om hva en prest tjener.

Alle tallene her gjelder per 1. mai 2024, som er virkningsdatoen for tabellene i hovedtariffavtalen 2024–2026. Kirkelig sektor har hatt oppgjør både i 2025 og 2026, og satsene er dermed høyere i dag. Vi har ikke lest de nye tabellene fra primærkilde, og oppgir derfor ikke oppjusterte tall. Aktuelle satser får du hos KA eller hos din egen fagforening.

Hvorfor det er så vanskelig å finne biskoplønn

Tre ting virker sammen. For det første er det elleve biskoper i Norge, langt under SSBs publiseringsterskel på 100 arbeidsforhold, slik det er forklart i artikkelen om hvorfor yrker mangler i lønnsstatistikken. For det andre er stillingen individuelt lederavlønnet, så det finnes ingen sats å slå opp. For det tredje ligger arbeidsgiveransvaret hos et eget rettssubjekt, ikke hos staten, så beløpet dukker ikke opp i statlige lønnsoversikter slik det ville gjort før 2017.

Det som består, er innsynsretten. Rettssubjektet Den norske kirke er omfattet av offentleglova, og lønn til personer i ledende stillinger er ikke taushetsbelagt. En innsynsbegjæring til Kirkerådet er den korteste veien til svaret.

Hvordan plasserer dette seg?

En prost lå per 1. mai 2024 klart over gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge, men et godt stykke under statlige toppstillinger. Til sammenligning var gjennomsnittet i statens lederlønnssystem 1 752 601 kroner ved utgangen av 2025, mens universitetsrektorene ligger rundt to millioner. En biskop leder et bispedømme med et budsjett på noen hundre millioner kroner, og lønnsnivået ligger etter alt å dømme nærmere prostenivået enn statens topplederskikt — men vi har ikke tallet, og skal ikke gjette på det.

Kort oppsummert

  • Biskop er lederavlønnet etter hovedtariffavtalens punkt 3.4.1. Det finnes ingen tabellsats, og lønnen fastsettes etter forhandlinger.
  • Kommer partene ikke til enighet i disse forhandlingene, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud vedtas.
  • Prost hadde 721 300 kroner og domprost 823 900 kroner i garantilønn per 1. mai 2024.
  • Sokneprest gikk fra 628 300 til 797 400 kroner etter tjenesteansiennitet, samme dato.
  • Vil du vite hva en bestemt biskop tjener, må du be Kirkerådet om innsyn.

Kilder: Hovedtariffavtalen for Den norske kirke 1. mai 2024 – 30. april 2026, kapittel 3 punkt 3.4.0 til 3.4.3 og lønnstabellene for normerte og unormerte stillinger per 1. mai 2024; offentleglova og offentlegforskrifta § 7 om innsyn i lønnsopplysninger for ledende stillinger. Lest 9. august 2026.

Ofte stilte spørsmål

Hva tjener en biskop i Den norske kirke?

Det finnes ingen publisert sats. Biskop har stillingskode 1170 og er plassert under «Lederavlønning – øverste leder(e)» i Hovedtariffavtalen for Den norske kirke, der lønnen fastsettes individuelt gjennom forhandlinger og kan vurderes én gang i året. Vil du vite beløpet, må du be Kirkerådet om innsyn.

Hva tjener en prost?

Prost har stillingskode 0933 og en garantilønn som var 721 300 kroner per 1. mai 2024. Domprost, kode 0935, hadde 823 900 kroner samme dato. Garantilønn er et minimum, og den enkelte kan ligge over gjennom lokale tillegg. Satsene er senere justert i oppgjørene i 2025 og 2026.

Er biskoper fortsatt statsansatte?

Nei. Fra 1. januar 2017 ble arbeidsgiveransvaret for biskoper, prester og proster overført fra staten til rettssubjektet Den norske kirke. Lønnen følger nå Hovedtariffavtalen for Den norske kirke, ikke statens lønnssystem, og gamle henvisninger til statlige lønnstrinn er utdaterte.

Hva tjener en sokneprest?

Sokneprest har stillingskode 1555 og en lønnsstige etter tjenesteansiennitet. I alternativ 1 gikk den fra 628 300 kroner ved null års ansiennitet til 797 400 kroner ved 28 år, per 1. mai 2024. Satsene er senere regulert i tariffoppgjørene.

Kan jeg få innsyn i hva en biskop tjener?

Ja. Rettssubjektet Den norske kirke er omfattet av offentleglova, og lønn til personer i ledende stillinger i det offentlige er som hovedregel ikke taushetsbelagt. Send innsynsbegjæring til Kirkerådet eller det aktuelle bispedømmerådet og be om lønnsopplysninger for stillingen.