Hva tjener en departementsråd?

Departementsråden er den øverste embetsmannen i et departement, sjefen for hele husets faglige og administrative arbeid, og den som blir sittende når statsråden byttes ut. Stillingen finnes 15 ganger i Norge, én per departement. Da sier det seg selv at Statistisk sentralbyrå ikke kan publisere et lønnstall for den: yrkeskoden 1112 toppledere i offentlig administrasjon rommer alt fra kommunedirektører i småkommuner til departementsråder, og gruppen er altfor liten til at SSB kan skille dem ut. Bakgrunnen for hvorfor slike stillinger forsvinner i statistikken står i artikkelen om hvorfor noen yrker mangler i lønnsstatistikken.

Statens lederlønnssystem er svaret

Departementsrådene er blant de 230 stillingene som per 31. desember 2025 lå i statens lederlønnssystem, forkortet SLS. Det er dette systemet som avgjør hva de tjener, og regjeringen publiserer nøkkeltallene for det hvert år.

Statens lederlønnssystem	Per 31.12.2025	Per 31.12.2024
Antall stillinger	230	229
Gjennomsnittlig avtalt årslønn	1 752 601 kr	1 687 858 kr
Høyeste lønn i systemet	2 188 000 kr	2 104 000 kr
Laveste lønn i systemet	1 350 000 kr	1 420 300 kr
Endring i gjennomsnittslønn siste år	3,8 %	5,2 %

Tallene gjelder hele systemet, ikke departementsrådene alene. Det er en viktig presisering, for SLS er ikke bare et toppledersystem. Systemet omfatter også ekspedisjonssjefene, og det er faktisk flere såkalte nivå 2-ledere enn toppledere i det. Bare i departementene er det rundt 100 nivå 2-ledere på SLS. En departementsråd ligger derfor i den øvre delen av spennet, ikke midt i det.

Ingen forhandler denne lønnen

Her skiller ordningen seg fra alt du kjenner fra lønnssystemet i staten ellers. All endring av lønn for ansatte på SLS gjøres av det enkelte departement, med adgang til å delegere til underliggende styrer eller direktorater. Det er ingen sentrale forhandlinger, ingen lokale pottforhandlinger og ingen fagforening som sitter over bordet. Statsråden og departementet er arbeidsgiver, og de bestemmer.

Det som styrer dem, er en årlig ramme. For 2025 ba man departementene om å sørge for at lønnsøkningen for hvert departementsområde ikke oversteg frontfagsrammen, som det året var 4,4 prosent. Resultatet ble 3,8 prosent i gjennomsnitt. Året før var rammen 5,2 prosent, og resultatet ble akkurat 5,2 prosent. Over de siste fem årene har lønnsveksten på SLS ligget litt under frontfagsrammen.

Lønnstaket i systemet har også flyttet seg. Det lå på to millioner kroner, ble hevet til 2 104 000 kroner i 2024 i takt med frontfaget, og høyeste lønn per utgangen av 2025 var 2 188 000 kroner.

Glem lønnstrinn

Skal du sammenligne med noe du har lest tidligere, må du være oppmerksom på én ting: hovedlønnstabellen i det statlige tariffområdet ble fjernet fra 1. mai 2024. Lønn for statsansatte angis nå i kroner. Alle kilder som beskriver en statlig stilling med «lønnstrinn 80» eller lignende, er utdaterte. Det gjelder også mange stillingsannonser og eldre nyhetssaker.

Systemet skulle vært avviklet

SLS ble etablert i 1991, med den begrunnelsen at lønnsgapet mot privat sektor ikke måtte bli for stort. Et lederlønnsutvalg oppnevnt av Solberg-regjeringen konkluderte i 2022 med at systemet hadde utspilt sin rolle, og anbefalte at alle SLS-stillingene ble flyttet inn i hovedtariffavtalene. I hovedoppgjøret i 2024 kom partene ikke til enighet om det. Systemet består derfor, men uten at noen egentlig forsvarer det som en varig ordning.

Hvordan finner du lønnen til én bestemt departementsråd?

Regjeringen publiserer ikke en navneliste med lønn. Men lønn til personer i ledende stillinger i det offentlige er ikke taushetsbelagt, og offentlegforskrifta § 7 andre ledd bokstav e gjør uttrykkelig unntak for slike stillinger fra forbudet mot nettpublisering av lønnsopplysninger. Du kan altså be departementet direkte om innsyn i hva departementsråden tjener, og du har krav på svar.

Hvordan ligger dette an mot andre offentlige toppstillinger?

Sammenligningen som ofte overrasker folk, er at en departementsråd i praksis tjener mer enn statsråden hun er underlagt. Godtgjørelsen til et regjeringsmedlem er 1 815 703 kroner i året, og statsministerens er 2 234 978 kroner. Gjennomsnittet på SLS ligger like under statsrådsnivå, og toppen av systemet ligger nær statsministerens godtgjørelse. Godtgjørelsen til politisk ledelse fastsettes av Stortinget etter innstilling fra Stortingets godtgjøringsutvalg, mens embetsverkets lønn fastsettes av departementet selv. To helt adskilte mekanismer, som møtes på omtrent samme nivå.

Ser du videre oppover, ligger høyesterettsdommerne og sykehusdirektørene over det statlige lederlønnsnivået, mens lederen av oljefondet ligger i en helt annen liga. Utenrikstjenesten har sin egen struktur med utenlandstillegg på toppen av grunnlønnen, og den er behandlet i artikkelen om hva en ambassadør tjener. Enda lenger ut på siden finner du stillinger som verken har tabell eller lederlønnssystem, som biskopene i Den norske kirke. Vil du se hvordan offentlig topplønn plasserer seg mot privat sektor, er sammenligningen av offentlig og privat sektor et bedre utgangspunkt enn enkelttall, og listen over de best betalte yrkene viser hvor grensen går i statistikken.

Kort oppsummert

• Departementsrådene lønnes i statens lederlønnssystem, som hadde 230 stillinger per 31. desember 2025.
• Gjennomsnittlig avtalt årslønn i systemet var 1 752 601 kroner, med et spenn fra 1 350 000 til 2 188 000 kroner.
• En departementsråd ligger i øvre del av dette spennet, fordi systemet også rommer rundt 100 nivå 2-ledere i departementene.
• Lønnen fastsettes av det enkelte departement innenfor en årlig ramme, ikke gjennom forhandlinger.
• Vil du vite hva én bestemt departementsråd tjener, må du be departementet om innsyn.

Alle tallene gjelder de årene som er oppgitt, og justeres årlig. Sjekk regjeringens egen side om statens lederlønnssystem for siste årgang før du bruker dem videre. Hvordan vi arbeider med kilder står i kilder og metode, og alle yrkene der SSB faktisk har publiserte tall finner du under yrker A–Å.