Deltid, permisjon og pensjon: slik slår det ut

To utdaterte påstander bør ryddes av veien først. Deltidsansatte under 20 prosent stilling kan ikke lenger holdes utenfor tjenestepensjonen i privat sektor, og det betales pensjonsinnskudd fra første krone. Begge deler ble endret med virkning fra 1. januar 2022.

Slik virker deltid i folketrygden

Alderspensjonen fra folketrygden bygges opp ved at 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt legges inn i en pensjonsbeholdning hvert år. Taket er 7,1 G, og opptjeningen løper fra året du fyller 13 til og med året du fyller 75.

Det finnes ingen egen deltidsregel. Halv stilling gir halv inntekt, og halv inntekt gir omtrent halv opptjening. Systemet er nøytralt, men resultatet blir likevel merkbart, fordi virkningen løper i alle år du jobber deltid.

Den positive siden er at taket på 7,1 G betyr lite for de fleste deltidsansatte. Er du høytlønnet og går ned til 80 prosent, kan du i praksis fortsatt ligge over taket og miste svært lite folketrygdopptjening.

Deltid i innskuddspensjon

Alle arbeidstakere som har fylt 13 år, skal være med i pensjonsordningen. Det gjelder uansett hvor liten stillingen er. Minstekravet er 2 prosent av lønn opp til 12 G, fra første krone.

Selve deltidsregelen står i innskuddspensjonsloven § 5-2 tredje ledd, og den er kort: «Innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde fulltidsstilling.»

Er innskuddet en prosent av lønn, skjer dette automatisk. Har ordningen et fast kronebeløp per medlem, avkortes beløpet etter stillingsandel. Uansett: deltid gir lavere innskudd, men ikke en dårligere sats. Mer om hva ordningen er verdt, står i tjenestepensjon som lønnsgode og innskuddspensjon: 2 eller 7 prosent.

Deltid i offentlig tjenestepensjon

I offentlig sektor settes 5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G av i en pensjonsbeholdning, og 23,8 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Inntekt over 12 G gir ingen opptjening. Alle år i jobb teller, helt fram til 75 år. Statens pensjonskasse formulerer det slik: det er ikke noe som heter full opptjening lenger.

Også her er deltid forholdsmessig. Lavere inntekt gir lavere opptjening, ikke noe mer enn det.

Hvorfor dette rammer kvinner hardest

Deltid er ikke jevnt fordelt. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde deltidsjobbene 35 prosent av alle jobber i fjerde kvartal 2023. Av kvinnenes jobber var 46 prosent deltid. Av mennenes var 25 prosent deltid.

Legg til at deltidsjobbene bare sto for 17 prosent av all avtalt arbeidstid, og bildet blir tydelig: det er ikke bare flere kvinner som jobber deltid, stillingene er også ofte små.

Lønnsnivået trekker i samme retning. I 2025 var median månedslønn 57 970 kroner for heltidsansatte og 45 450 kroner for deltidsansatte. Her må du lese tallene riktig: SSB oppgir månedslønn per heltidsekvivalent. De 45 450 kronene er altså ikke det en deltidsansatt får utbetalt, men lønnsnivået omregnet til hel stilling. Det faktiske beløpet på kontoen er lavere igjen.

Kvinners median månedslønn var 54 020 kroner mot menns 57 830 kroner samme år. Kombinasjonen av lavere lønn og mindre stilling gir en pensjonseffekt som er langt større enn lønnsforskjellen alene. Vi går nærmere inn på mekanismene i deltid og lønn og lønn etter kjønn.

Foreldrepermisjon: bedre enn ryktet

Foreldrepenger er pensjonsgivende inntekt. Året du er i foreldrepermisjon med foreldrepenger, gir derfor opptjening i folketrygden på vanlig måte. Det samme gjelder sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, uføretrygd og omsorgsstønad.

På toppen kommer omsorgsopptjeningen. Har du daglig omsorg for barn under 6 år, garanterer folketrygden pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på opptil 4,5 G – 614 471 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Den gis fra fødselen til og med det året barnet fyller 5, du får den automatisk når du har mottatt barnetrygd, og du trenger verken å søke eller å redusere stillingen din.

To detaljer er verdt å merke seg. Bare én av foreldrene får omsorgsopptjening per år, men opptjeningen for ett eller flere år kan overføres til den andre hvis det lønner seg for begge. Og har du arbeidsinntekt over 4,5 G, gir omsorgsopptjeningen ingen ekstra effekt – den fyller bare opp til nivået.

Hvordan selve lønnen din behandles under permisjonen, står i lønn under foreldrepermisjon.

Ulønnet permisjon: her oppstår hullet

Ulønnet permisjon gir ingen pensjonsgivende inntekt, og dermed ingen opptjening i folketrygden. Unntaket er omsorgsopptjeningen, som løper til og med året barnet fyller 5. Tar du ulønnet permisjon etter det, står opptjeningen stille.

For tjenestepensjonen er utgangspunktet mildere. Innskuddspensjonsloven § 4-3 sier at arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta arbeidet, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Men bestemmelsen kan fravikes for avtalefestet permisjon: regelverket i ordningen kan fastsette egne opptjeningsregler eller at medlemskapet opphører.

Og selv der medlemskapet består, beregnes innskuddet av lønn. Utbetales det ingen lønn fra arbeidsgiver i perioden, er det heller ikke noe innskuddsgrunnlag. Dette varierer fra ordning til ordning, så be om å få se regelverket før du søker om ulønnet permisjon.

Sykdom og arbeidsledighet

Sykepenger og arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende og gir opptjening i folketrygden. Blir du varig ufør, gir uføretrygden også opptjening.

I innskuddspensjonen finnes en ordning mange ikke kjenner til: ved minst 20 prosent uføregrad gis forholdsmessig innskuddsfritak fram til fylte 67 år, og arbeidsgiver dekker premien. Innskuddene fortsetter altså selv om lønnen stopper.

Dagpenger under arbeidsledighet gir opptjening i folketrygden. Men uten arbeidsgiver er det ingen som betaler tjenestepensjon for deg, og perioden teller heller ikke som arbeid i AFP-sammenheng. Er du over 53 og mellom to jobber, er dette verdt å ha i bakhodet – se AFP i privat og offentlig sektor.

Hva du faktisk kan gjøre

• Sjekk opptjeningen din. Start med pensjonsbeholdningen i folketrygden og innskuddene fra arbeidsgiver. Framgangsmåten står i slik leser du pensjonsopptjeningen din.
• Be om høyere innskuddssats i stedet for høyere stillingsprosent hvis du uansett skal jobbe deltid. Effekten er umiddelbar og koster deg ingen arbeidstid.
• Vurder å overføre omsorgsopptjening mellom deg og den andre forelderen hvis den ene tjener over 4,5 G og den andre ikke gjør det.
• Be om regelverket for pensjonsordningen før du tar ulønnet permisjon. Spørsmålet er om medlemskapet består, og om det betales innskudd.
• Ta pensjon opp i lønnssamtalen. Se pensjon i lønnsforhandlingen og hvor mye kan du be om.
• Bruk kartleggingen på arbeidsplassen. Deltidsmønstre er en av tingene lønnskartlegging skal fange opp – se likelønn og lønnskartlegging.

Kort oppsummert

• Deltid gir forholdsmessig lavere pensjon i alle tre pilarer, men ingen ekstra straff.
• Alle ansatte fra 13 år skal være med i innskuddspensjonen, uansett stillingsandel, og innskudd gis fra første krone.
• Statens pensjonskasse hadde en minstegrense på 20 prosent til og med 2024. Den er fjernet, men uten tilbakevirkende kraft.
• Foreldrepenger gir opptjening. Ulønnet permisjon gjør det ikke, bortsett fra omsorgsopptjening for barn under 6 år.
• 46 prosent av kvinners jobber var deltid i fjerde kvartal 2023, mot 25 prosent av menns. Der ligger hovedforklaringen på kjønnsforskjellen i pensjon.

Skal du regne på hva en endring i stilling betyr for deg netto, kan du bruke nettolønnskalkulatoren.