Endre skattekortet – når, hvorfor og hvordan

Skattekortet er et anslag, ikke et vedtak om hva du skal betale. Det er laget i desember, på grunnlag av det Skatteetaten visste om deg da. Endrer inntekten din seg i løpet av året, er det din oppgave å si fra.

Hva skattekortet ditt bygger på

Grunnlaget for 2026-kortet er inntekten som ble rapportert i a-meldingen for oktober 2025, ganget med tolv, sammenlignet med det du tjente de siste tolv månedene fra november 2024 til oktober 2025. Det høyeste av beløpene brukes, og økes med forventet lønnsvekst for 2026 – 4,0 prosent etter Nasjonalbudsjettet.

Melding om skattekort sendes ut første gang i desember, og deretter hver gang du selv endrer noe i løpet av året.

Når bør du endre?

• Du har fått lønnsøkning etter en lønnsforhandling eller byttet til bedre betalt jobb.
• Du har gått ned i inntekt – redusert stilling, permisjon uten lønn, permittering eller sykdom over tid.
• Du har fått en ny arbeidsgiver ved siden av, eller sluttet i en av dem.
• Fradragene dine har endret seg. Nedbetalt lån gir lavere rentefradrag, ny pendlersituasjon gir høyere reisefradrag.
• Du har fått eller mistet store bonuser, eller regner med mye overtid.

Den kritiske datoen: utgangen av mai

Dette er regelen de fleste ikke kjenner. Endrer du skattekortet i perioden fra utsendingen i desember og fram til utgangen av mai, får du et nytt tabellkort. Endrer du det etter utgangen av mai, blir tabellkortet alltid gjort om til et prosentkort.

Forskjellen er reell. Et tabellkort justerer trekket automatisk når inntekten svinger, fordi tabellen bygger på forholdet mellom inntekt og fradrag. Et prosentkort trekker en fast prosent uansett. Har du ujevn inntekt – provisjon, turnus, varierende timetall – merker du forskjellen. Detaljene står i artikkelen om tabellkort eller prosentkort.

Slik gjør du det

1. Logg inn hos Skatteetaten og åpne skattekortet.
2. Oppdater forventet lønn for året. Bruk faktisk lønn hittil pluss det du regner med resten av året – ikke fjorårets tall.
3. Kontroller fradragene: renter, fagforeningskontingent, reisefradrag og eventuelt pendlerutgifter.
4. Send inn. Du får umiddelbart et nytt anslag på trekket.

Arbeidsgiveren din henter skattekortet elektronisk. Du skal ikke levere noe papir. Regn med at det kan gå noen dager fra du endrer til den nye trekkprosenten slår inn på lønnsslippen – be lønningskontoret sjekke hvis det drøyer over en lønnskjøring.

Hva tabellnummeret på kortet betyr

Står det et firesifret tall på skattekortet ditt, er det ikke tilfeldig. Tabellnummeret forteller hvor mye netto fradrag eller inntektstillegg som er lagt inn.

• 8000–8400 er fradragstabeller. De tre siste sifrene angir netto fradrag i hele tusen: 8100 betyr 100 000 kroner i fradrag, 8250 betyr 250 000 kroner.
• 9010–9400 er tilleggstabeller, brukt når kapitalinntektene er større enn fradragene. 9040 betyr 40 000 kroner i inntektstillegg.
• Overstiger fradragene 400 000 kroner, blir det alltid prosentkort. Det samme gjelder inntektstillegg over 400 000 kroner.

Alle trekktabellene tar hensyn til minstefradrag og personfradrag, og alle bygger på 10,5 måneders trekk per år. Nytt i 2026 er at det ikke lenger brukes tabell for pensjonsutbetalinger.

Har du to arbeidsgivere?

Da er hovedregelen klar: hovedarbeidsgiveren – der inntekten vanligvis er høyest – trekker etter tabell, mens biarbeidsgivere trekker etter prosent. Er det uklart hvem som er hva, skal arbeidsgiver trekke etter prosent. Trekkprosenten for biarbeidsgiver er fastsatt som en marginalsats, altså skatten av inntekt som kommer på toppen av den inntekten det tabelltrekkes i.

Feilen som gir baksmell, er at begge arbeidsgivere bruker tabellkort. Da blir det trukket for lite to ganger. Snakk med lønningskontoret hvis du er usikker på hva de faktisk bruker.

Etterpå: kontroller lønnsslippen

Neste lønning bør vise det nye trekket. Vet du ikke hvordan du leser den, er alle postene forklart i artikkelen om hvordan du leser lønnsslippen. Vil du kontrollregne hva trekket burde være, kan du bruke nettolønnskalkulatoren.

Hvis året allerede er tapt: tilleggsforskudd

Oppdager du i mars året etter at trekket ble for lavt, hjelper det ikke å endre skattekortet for et avsluttet år. Da er redningen tilleggsforskudd innen 31. mai. Betaler du inn det du skylder før denne datoen, slipper du rentetillegget på 3,12 prosent på restskatten.

Har du ikke skattekort i det hele tatt?

Da skal arbeidsgiver trekke 50 prosent av lønnen. For trekkpliktige trygdeytelser og pensjoner er satsen 30 prosent. Mangler du skattekort, faller også de trekkfrie periodene bort – både sommerfritaket og det halve trekket før jul. Tjener du lite, kan det være frikort du trenger, ikke skattekort: frikortgrensen er 100 000 kroner i 2026.

Du kan også be arbeidsgiver om å trekke mer enn skattekortet viser. Arbeidsgiver plikter å gjøre det når du ber om det i god tid før trekket.

Kort oppsummert

• Skattekortet kan endres når som helst i løpet av året.
• Endring etter utgangen av mai gjør alltid et tabellkort om til prosentkort.
• Skattekortet for 2026 bygger på fjorårets inntekt pluss 4,0 prosent forventet lønnsvekst.
• Mangler du skattekort, trekkes 50 prosent, og trekkfritakene faller bort.
• Er året over, er tilleggsforskudd innen 31. mai måten å unngå rentetillegg på.