Hva tjener en meddommer?

Meddommervervet er en samfunnsplikt, ikke en jobb. Du blir trukket ut fra utvalget kommunen har vedtatt, du kan ikke si nei uten gyldig grunn, og godtgjørelsen står i en forskrift som er nesten like gammel som de fleste av dem som møter. Nettopp derfor er det bra at satsene er så konkrete som de er.

Satsene i rettsgebyrforskriften

Hvem	Godtgjørelse	Hjemmel
Meddommer trukket ut etter domstolloven	750 kr for hver hele eller påbegynte dag med møte på rettsstedet	§ 1-1
Skjønnsmedlem, arbeidslivskyndig meddommer, jordskiftemeddommer, meddommer etter domstolloven § 85 tredje ledd	1 000 kr per dag, 600 kr for halv dag, 1 200 kr for særlig lange dager	§ 1-2
Ordinært rettsvitne	100 kr for hver hele eller påbegynte dag	§ 1-3

Varer tjenestegjøringen mer enn fem dager, kan retten i særlige tilfeller forhøye beløpet for ordinære meddommere. Reisetid og reisekostnader dekkes etter statens reiseregulativ, med hjemmel i §§ 1-5 og 1-6.

Alternativet som er verdt mer for de fleste

Den viktigste bestemmelsen står i § 1-4: retten kan tilkjenne dekning for legitimert tapt arbeidsfortjeneste i stedet for den faste godtgjørelsen. Har du en jobb der du trekkes i lønn for dagene i retten, er dette regelen du skal be om å få anvendt.

«Legitimert» betyr at du må dokumentere tapet, typisk med en bekreftelse fra arbeidsgiver om at du er trukket i lønn for de aktuelle dagene. Mange arbeidsgivere gir i praksis lønn under meddommertjeneste. Har du full lønn fra jobben, har du ikke noe tap, og da er det de 750 kronene som gjelder.

Vitner: ingen fast sats i det hele tatt

Her går et skille folk ofte blander sammen. Meddommere har en fast sats. Vitner har ikke det. Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse fra 1916 sier i § 5: når økonomisk tap er legitimert, kan retten tilkjenne vitnet dekning for utlegg og tapt arbeidsfortjeneste «i den utstrekning det finnes rimelig».

Det er rettens skjønn, ikke en tabell. Reisegodtgjøring følger de statlige reisereglene etter § 2. Forskriften fra 1972 om vitners og sakkyndiges skyss- og kostgodtgjøring, som fremdeles dukker opp i eldre henvisninger, er opphevet.

Sakkyndige og tolker

Oppnevnte sakkyndige som ikke har fast lønn, og rettstolker, har krav på godtgjøring for tjenestegjøringen etter § 10 i 1916-loven. Retten fastsetter beløpet for hver enkelt sak. Ved oppnevningen kan det settes en øvre grense for godtgjøringen, og viser grensen seg «åpenbart utilstrekkelig», kan den forhøyes av oppnevnende myndighet.

Selve timesatsen kommer fra salærforskriften. Der er systemet slik:

• Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet. Kronebeløpet står ikke i selve forskriften.
• Timesatsen justeres årlig i tråd med prisomregningen av budsjettpostene salærutgiftene belastes.
• Sakkyndige med offentlig ansettelse får 4/5 av timesatsen. De får full sats hvis de dokumenterer kontor- og pensjonsutgifter som utgjør minst en tredel av yrkesinntekten.
• Tolker får 2/3 av timesatsen.

Advokatforeningen opplyste i desember 2025 at satsen fra 1. januar 2026 er 1 375 kroner per time, en økning på 60 kroner fra året før. Det er en bransjekilde, ikke et forskriftsfestet tall, så sjekk gjeldende sats hos Justis- og beredskapsdepartementet før du regner på den.

Hvorfor satsene virker lave

750 kroner for en full dag tilsvarer et godt stykke under timelønnen i de fleste yrker. Det er heller ikke meningen at den skal dekke inntektsbortfall — det er § 1-4 som gjør den jobben. Konstruksjonen bygger på at meddommertjeneste er en borgerplikt, at arbeidsgiver som hovedregel gir fri, og at den som faktisk taper penger skal få tapet dekket i stedet for satsen.

Det gjør ordningen mer usosial enn den ser ut for én gruppe: selvstendig næringsdrivende. De har ofte et reelt tap som er vanskelig å legitimere med en lønnsslipp, og må dokumentere det på andre måter. Ta det opp med retten på forhånd.

Kan meddommergodtgjørelse påvirke ytelser?

Godtgjørelsen er skattepliktig inntekt. Mottar du en ytelse fra NAV, bør du sjekke om godtgjørelsen skal meldes, siden den regnes som inntekt selv om beløpet er lite. Ved spørsmål om egen sak, kontakt NAV direkte — vi kan ikke gi individuelle råd om ytelser.

Hvordan dette forholder seg til dommernes lønn

Meddommerne dømmer sammen med fagdommeren og har samme stemme som henne i skyldspørsmålet. Lønnsmessig er avstanden enorm: en tingrettsdommer hadde 1 351 700 kroner i grunnlønn per 1. oktober 2023, og en høyesterettsdommer 2 347 900 kroner fra 1. oktober 2025. Hele systemet for hvordan dommerlønn fastsettes står i artikkelen om hva en høyesterettsdommer tjener, og statistikkens tall for yrkesgruppen finner du på siden om dommere.

Meddommervervet er heller ikke et yrke i statistikkens forstand, og kommer derfor ikke opp noe sted i yrkesoversikten. Bakgrunnen for hvorfor slike verv faller helt utenfor står i artikkelen om hvorfor yrker mangler i lønnsstatistikken. Et beslektet tilfelle er kommunestyrerepresentantene, der godtgjørelsen på samme måte er bygd for å kompensere et tap, ikke for å være en inntekt.

Kort oppsummert

• Ordinær meddommer: 750 kroner for hver hele eller påbegynte dag i retten.
• Skjønnsmedlemmer, arbeidslivskyndige og jordskiftemeddommere: 1 000 kroner per dag, 600 for halv dag, 1 200 for særlig lange dager.
• Rettsvitner: 100 kroner per dag.
• Retten kan i stedet dekke legitimert tapt arbeidsfortjeneste. Blir du trukket i lønn, be om at denne regelen brukes.
• Vitner har ingen fast sats — retten dekker legitimert tap etter skjønn. Sakkyndige og tolker får henholdsvis 4/5 og 2/3 av den offentlige salærsatsen.