Hva tjener en høyesterettsdommer?

Dommerlønn er et av de få stedene i norsk arbeidsliv der kronebeløpet står i et stortingsdokument, med navn på stillingen og virkningsdato. Grunnen er ikke åpenhet for åpenhetens skyld. Den er konstitusjonell: staten er part i alle straffesaker og i en stor del av sivile saker, og hvis regjeringen fastsatte dommernes lønn ensidig, ville domstolenes uavhengighet være svekket i praksis og i tillit.

Høyesterett: to tall, vedtatt av Stortinget

Stilling	Lønn per år	Økning
Høyesterettsjustitiarius	2 722 000 kr	+114 700 kr
Høyesterettsdommer	2 347 900 kr	+99 000 kr

Beløpene gjelder fra 1. oktober 2025 og følger av Stortingets behandling av innstilling fra presidentskapet. Økningen var 4,4 prosent for begge, som svarer til frontfagsrammen for 2025. Begrunnelsen som ble gitt, var at dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fikk 4,4 prosent samme år.

Til sammenligning lå justitiarius på 2 113 750 kroner i 2018 og 2 607 300 kroner i 2024. Kurven har fulgt frontfaget tett, ikke løpt fra det.

Tingretter og lagmannsretter: et helt annet system

Her ligger det som overrasker de fleste. Dommerne i tingrettene og lagmannsrettene får ikke lønnen fastsatt av Stortinget. Ved protokoll 4. oktober 1999 ble disse dommerstillingene tatt ut av hovedtariffavtalen i staten, og siden har lønnen blitt fastsatt administrativt av departementet — i dag Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det skjer uten formelle forhandlinger og uten avtale. Departementet står i utgangspunktet fritt, men har i praksis regulert lønnen årlig, etterskuddsvis per 1. oktober.

Den siste fullstendige lønnstabellen som er offentliggjort i sin helhet, gjelder per 1. oktober 2023. Den ser slik ut:

Kategori	Lønn per 1.10.2023
T0 – tingrettsdommer	1 351 700 kr
T1 – domstolleder (1–9,9 årsverk)	1 485 900 kr
T2 – domstolleder (10–24,9 årsverk)	1 578 900 kr
T4 – domstolleder (50–99,9 årsverk)	1 733 500 kr
T6 – domstolleder (over 200 årsverk)	1 924 900 kr
L0 – lagdommer	1 419 000 kr
L1 – lagmann	1 513 600 kr
L3 – førstelagmann	1 793 400 kr
L5 – førstelagmann (over 100 årsverk)	1 924 900 kr

Tabellen er historisk. Departementet fastsatte ny regulering 11. desember 2024 med virkning fra 1. oktober 2024, og dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fikk 4,4 prosent i 2025. Vi har ikke hentet de nye tabellene fra primærkilde, og oppgir derfor ikke beregnede tall. Gjeldende tabell får du hos Domstoladministrasjonen.

Domstolledere som leder flere tingretter i felles ledelse, eller sammenslåtte domstoler med flere bemannede rettssteder, fikk i tillegg et fast årlig tillegg på 84 000 kroner.

Tilleggene som ikke er lønn

Dommere i ting- og lagmannsrettene har egne satser for beredskap og tilkalling, fastsatt av departementet. Per 1. oktober 2023 var beredskapsgodtgjørelsen 1 650 kroner, godtgjørelsen for første fengsling 3 900 kroner, for fengsling nummer to og videre 2 700 kroner, og for fengslingsmøter for personer under 18 år 4 100 kroner. Den siste satsen kommer i stedet for de to foregående.

Satser for tilkalte dommere, ekstraordinære lagdommere og dommere konstituert etter domstolloven § 55 e reguleres årlig per 1. januar av Domstoladministrasjonen, med samme prosentvise økning som lagdommerlønnen.

Jordskiftedommerne står utenfor

Jordskiftelagdommerne kom inn i dommerlønnssystemet fra 1. januar 2016 og ligger på samme nivå som lagdommere. Jordskiftedommerne i jordskifterettene er derimot fortsatt omfattet av hovedtariffavtalene i staten, og ligger lønnsmessig under de alminnelige domstolene. Domstolkommisjonen mente at de burde inn i samme ordning, og et mindretall mente at nivået også burde heves.

Kommer Stortinget til å overta alt?

En arbeidsgruppe la 16. desember 2024 fram en rapport som enstemmig anbefaler at Stortinget fastsetter lønnen også for dommere i tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene, etter anbefaling fra et uavhengig dommerlønnsutvalg. Utvalget skulle vurdere lønnen én gang i året, begrunne anbefalingen, rapportere om utviklingen mot det generelle lønnsnivået i Norge, og høre både arbeidsgiversiden og dommernes organisasjoner før anbefalingen fremmes.

Poenget er ikke nivået. Arbeidsgruppen skriver selv at lønnsnivået ikke påvirkes av hvilken modell som velges. Poenget er hvem som holder pennen.

Hvorfor står ikke dette i lønnsstatistikken?

Det gjør det delvis. SSB har en egen yrkesside for dommere, men den blander alle instanser og alle typer dommerstillinger i én kode, og fanger verken kategoristrukturen eller tilleggene. For en gruppe på noen hundre personer med individuelt fastsatte kategorier gir tabellen deg et snitt, ikke et svar. Bakgrunnen står i artikkelen om hvorfor noen yrker mangler i lønnsstatistikken.

Vil du se hvordan dommerlønnen plasserer seg mot andre offentlige toppstillinger, er departementsrådene og sykehusdirektørene naturlige sammenligninger, og listen over de best betalte yrkene viser hvor grensen går i statistikken. For lønnsnivået til folkevalgte har vi egne artikler om stortingsrepresentanter og ordførere.

Kort oppsummert

• Høyesterettsjustitiarius: 2 722 000 kroner. Høyesterettsdommer: 2 347 900 kroner. Begge fra 1. oktober 2025, vedtatt av Stortinget.
• Økningen var 4,4 prosent, i tråd med frontfagsrammen for 2025.
• Tingretts- og lagdommerlønn fastsettes derimot administrativt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, uten forhandlinger.
• Per 1. oktober 2023 var grunnlønnen 1 351 700 kroner for tingrettsdommere og 1 419 000 kroner for lagdommere. Nyere tabeller får du hos Domstoladministrasjonen.
• En arbeidsgruppe anbefalte i desember 2024 at Stortinget bør fastsette lønnen for alle disse dommerne.