Hva tjener statsministeren og statsrådene?

Regjeringsmedlemmer er ikke ansatt i staten på vanlige vilkår. De er utnevnt, de kan gå av på dagen, og godtgjørelsen deres settes utenfor tariffsystemet. Det gjør at spørsmålet må besvares i to deler: hvem som bestemmer, og hvor beløpet står.

Godtgjøringsutvalget bestemmer, ikke regjeringen selv

Statsministeren, statsrådene og stortingspresidenten får sin godtgjørelse fastsatt av Stortingets godtgjøringsutvalg. Poenget med konstruksjonen er åpenbart: verken regjeringen eller den enkelte politiker skal bestemme sin egen godtgjørelse. Utvalget vurderer nivået, og Stortinget publiserer resultatet.

Vi oppgir ikke kronebeløpet her, fordi vi bare publiserer tall vi har hentet direkte fra kilden med årstall og virkningsdato. Satsene ligger åpent tilgjengelig hos Stortinget, og der bør du hente dem — de justeres jevnlig, og et beløp uten dato er ubrukelig.

Statssekretærer og politiske rådgivere følger et annet spor

Under statsråden sitter statssekretærer og politiske rådgivere. Disse fastsettes ikke av godtgjøringsutvalget, men av regjeringen og det enkelte departement, med Statens personalhåndbok som regelverk. Det er en annen beslutningslinje, og det er grunnen til at satsene finnes et annet sted enn stortingsgodtgjørelsene.

Hva sier statistikken?

Lite av verdi, av samme grunn som for stortingsrepresentanter. Statsråder havner i yrkeskode 1111 «Politikere» sammen med ordførere og kommunestyrerepresentanter. Kodens median var 88 680 kroner i måneden i 2025, fordelt på 2 510 arbeidsforhold — et tall som blander verv med svært ulikt omfang og som derfor ikke kan leses som statsrådsgodtgjørelse. Bakgrunnen står i artikkelen om hvorfor yrker mangler i statistikken.

Til sammenligning hadde toppledere i offentlig administrasjon — departementsråder, kommunedirektører og tilsvarende — en median på 119 520 kroner i måneden i 2025 fordelt på 1 018 arbeidsforhold. Det var tredje høyest av alle 361 publiserte yrker. Embetsverkets toppsjikt ligger altså høyt, noe som er tema i artikkelen om toppledere i staten.

Hvordan forholder dette seg til vanlig statlig lønn?

For statsansatte flest ble det i 2026 avtalt en økonomisk ramme på 4,4 prosent gjennomsnittlig årslønnsvekst, med 2,70 prosent av lønnsmassen avsatt til lokale forhandlinger med frist 31. oktober 2026. Enigheten kom ved mekling 29. mai 2026, og hovedtariffavtalene løper fra 1. mai 2026 til 30. april 2028. Konsekvensen er at all lønnsendring for statsansatte i praksis avgjøres lokalt i den enkelte virksomhet — det finnes ingen sentral tabell å slå opp i lenger.

Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse følger ikke dette systemet. Skillet er verdt å merke seg hvis du sammenligner tall over tid. Mer om det statlige systemet finner du i lønnsforhandling i staten og i lønn i offentlig og privat sektor, der statsforvaltningen hadde en median på 61 810 kroner i måneden i 2025 mot 55 010 kroner i privat sektor og offentlig eide foretak.

Hvorfor godtgjørelsen ikke er en vanlig lønn

Et regjeringsmedlem har ingen arbeidsavtale i vanlig forstand, ingen oppsigelsestid og ingen ansiennitetsstige. Statsråden kan gå av samme dag regjeringen faller, og godtgjørelsen opphører med vervet. Det er bakgrunnen for at det finnes egne ordninger for perioden etterpå, på samme måte som for stortingsrepresentantene.

Det betyr også at flere av spørsmålene folk stiller om vanlig lønn, ikke har noe svar her. Det forhandles ikke om godtgjørelsen, den kan ikke tas opp i en lønnssamtale, og den er ikke omfattet av lokale forhandlinger. Hvordan slike forhandlinger fungerer for statsansatte flest, står i lønnsforhandling i staten.

Referansepunktene du trenger for å vurdere nivået

Diskusjonen om politikergodtgjørelse handler nesten alltid om forholdet til vanlige lønninger. Da er det verdt å ha de riktige tallene for 2025 foran seg:

Gruppe	Median månedslønn
Alle yrker	55 800 kr
Statsforvaltningen	61 810 kr
Privat sektor og offentlig eide foretak	55 010 kr
Kommuneforvaltningen	54 270 kr
Administrerende direktører	84 000 kr
Toppledere i offentlig administrasjon	119 520 kr

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte var 62 070 kroner i 2025, opp fra 59 370 kroner året før — en vekst på 4,5 prosent. Utviklingen over tid finner du i lønnsvekst i Norge.

Slik finner du de faktiske satsene

1. Statsministeren, statsrådene og stortingspresidenten: Stortingets sider om økonomiske rettigheter, der godtgjøringsutvalgets vedtak ligger.
2. Statssekretærer og politiske rådgivere: Statens personalhåndbok på regjeringen.no.
3. Toppledere i departementene: statens lederlønnsordning, omtalt på regjeringen.no.
4. Enkeltpersoner: be om innsyn hos organet. Lønn til offentlig ansatte er som hovedregel ikke taushetsbelagt, og offentlegforskrifta § 7 andre ledd bokstav e gjør uttrykkelig unntak for ledende stillinger i det offentlige fra forbudet mot nettpublisering.

Kort oppsummert

• Statsministeren og statsrådene får godtgjørelsen fastsatt av Stortingets godtgjøringsutvalg.
• Statssekretærer og politiske rådgivere fastsettes av regjeringen og departementene etter Statens personalhåndbok.
• Hovedlønnstabellen i staten forsvant 1. mai 2024. Lønnstrinn er ikke lenger en gyldig forklaringsmodell.
• SSBs kode «Politikere» kan ikke brukes til å finne statsrådsgodtgjørelsen.

Vil du se hva embetsverket og andre offentlige toppstillinger ligger på, er best betalte yrker i offentlig sektor et godt utgangspunkt. Du kan også sammenligne to yrker direkte.