Lønn ved permittering: hva får du og når?

Permittering er en midlertidig pause i arbeidsforholdet. Du er fortsatt ansatt, men arbeidsplikten og lønnsplikten er satt på vent. Rekkefølgen på det som skjer er fast, og den er verdt å kunne før varselet kommer.

Når kan arbeidsgiver permittere?

Permittering krever saklig grunn knyttet til virksomheten – ordremangel, fulle lagre, arbeidshindringer eller ulykker. Forhold ved deg som person er ikke grunnlag for permittering; da er det oppsigelsesreglene som gjelder. Arbeidstilsynet er tydelig på dette skillet.

Utvelgelsen av hvem som permitteres skal være saklig. Ansiennitet er ett av flere kriterier som brukes, men det er ikke det eneste, og hovedavtalene i arbeidslivet har egne bestemmelser om drøfting med tillitsvalgte før beslutningen tas. Er du usikker på om utvelgelsen holder, ta kontakt med tillitsvalgt før du undertegner på noe som helst. Fagforeningens rolle er i praksis størst nettopp i slike situasjoner.

Merk også at permittering er ment å være midlertidig. Er situasjonen i realiteten varig, er permittering feil verktøy – da skulle arbeidsgiver brukt oppsigelsesreglene, med de rettighetene det gir deg.

Varslingsfristen er 14 dager

Hovedregelen er 14 dagers skriftlig varsel. Ved uforutsette hendelser er fristen 2 dager. Ved arbeidskonflikt eller ulegitimert fravær gjelder ingen varslingsfrist etter hovedavtalen.

I varslingsperioden går du på vanlig lønn og jobber som normalt.

Arbeidsgiverperioden: 15 arbeidsdager med full lønn

Når permitteringen trer i kraft, betaler arbeidsgiver full lønn i 15 arbeidsdager. Dette følger av permitteringslønnsloven § 3 og kalles arbeidsgiverperiode I.

Det finnes unntak. Permittering som skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter utløser ingen arbeidsgiverperiode. Det samme gjelder permittering som følge av arbeidskamp.

Etter arbeidsgiverperioden er arbeidsgiver fritatt for lønnsplikt i 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Deretter gjeninntrer lønnsplikten – arbeidsgiver må da enten ta deg tilbake i arbeid, betale lønn, eller gå til oppsigelse.

Dagpenger fra NAV: satser og vilkår

Fra dag 16 i permitteringen er det NAV som gjelder. Dette er tallene som avgjør hva du får:

Element	2026
Dagpengesats	62,4 % av dagpengegrunnlaget
Maksimalt dagpengegrunnlag	819 294 kr (6 G)
Ventedager (egenandel)	3 dager trekkes fra første utbetaling
Krav til redusert arbeidstid	Minst 50 %
Minsteinntekt	204 824 kr (1,5 G) siste 12 mnd., eller 409 647 kr (3 G) siste 36 mnd.
Lengde ved permittering	Inntil 26 uker innenfor 18 måneder (fiskeindustrien: 52 uker)

Ved ordinær arbeidsledighet, altså etter oppsigelse og ikke permittering, er dagpengeperioden 104 uker ved inntekt på minst 2 G (273 098 kroner) og 52 uker ved lavere inntekt.

De fullstendige vilkårene ligger hos NAV. Søsternettstedet dagpenger.net går grundig gjennom søknadsprosessen, meldekort og hva som skjer hvis du får arbeid underveis.

Dette gjør du den dagen varselet kommer

1. Les varselet nøye. Det skal være skriftlig og oppgi permitteringsgrad, fra hvilken dato permitteringen gjelder, og hvor lenge den er ment å vare.
2. Kontakt tillitsvalgt. Drøftinger med tillitsvalgte er en del av prosessen, og du bør vite hva som er avtalt for hele arbeidsplassen før du forholder deg til ditt eget varsel.
3. Registrer deg som arbeidssøker hos NAV og søk dagpenger. Søk i god tid – ventedagene og saksbehandlingen kommer i tillegg til arbeidsgiverperioden.
4. Sett opp et budsjett basert på 62,4 prosent av grunnlaget, ikke på lønnen du er vant til.
5. Ta vare på alt skriftlig. Varsel, drøftingsreferat og lønnsslipper er dokumentasjonen din hvis noe går galt senere.

Kontakt kreditorer og bank tidlig hvis likviditeten blir stram. Det er langt lettere å avtale utsettelse før et forfall enn å rydde opp etterpå.

Delvis permittering

Permittering kan være hel eller delvis. Ved delvis permittering jobber du en redusert stillingsprosent og er permittert for resten. For at du skal ha rett til dagpenger, må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent. Er du permittert 40 prosent, får du altså ingen dagpenger, selv om inntekten faller.

Hvordan arbeidsgiverperioden regnes ved delvis permittering, avhenger av permitteringsgraden, og her varierer praksis. Be arbeidsgiver om en skriftlig beregning, og få den bekreftet av NAV før du legger den til grunn for økonomien din.

Hva skjer med ferie, feriepenger og pensjon?

Feriepenger opptjenes av arbeidsvederlag som faktisk utbetales. Lønn i varslingsperioden og i arbeidsgiverperioden inngår derfor i grunnlaget, mens dagpenger ikke gir feriepengeopptjening på samme måte som lønn. En lengre permittering merkes altså på feriepengene året etter – se hvordan feriepenger regnes ut.

Ferie kan avvikles under permittering etter avtale. Da får du feriepenger istedenfor dagpenger for disse dagene, og dagpengeperioden forlenges tilsvarende. Avklar dette konkret med NAV før du melder ferie.

Kan du si opp mens du er permittert?

Ja. Er du permittert uten lønn, er din egen oppsigelsesfrist 14 dager fra oppsigelsen mottas, uavhengig av hva som ellers står i avtalen. Regelen står i arbeidsmiljøloven § 15-3. Sier arbeidsgiver deg opp under permitteringen, gjelder de vanlige fristene, og du har krav på lønn ut oppsigelsestiden.

Går bedriften konkurs mens du er permittert, er det lønnsgarantiordningen som skal fange opp lønns- og feriepengekravene dine.

Kort oppsummert

• 14 dagers varsel, eller 2 dager ved uforutsette hendelser.
• 15 arbeidsdager med full lønn fra arbeidsgiver.
• Dagpenger på 62,4 prosent av grunnlaget, med tak på 6 G og 3 ventedager.
• Inntil 26 uker permittering innenfor 18 måneder før lønnsplikten gjeninntrer.
• Arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent for at du skal få dagpenger.

Regn på hva reduksjonen betyr for husholdningen med nettolønnskalkulatoren. Permittering rammer skjevt mellom bransjer – se lønn etter bransje for et bilde av hvor du står.