Hopp til hovedinnhold

Hva tjener en langtransportsjåfør?

Alle som kjører gods på norsk vei med kjøretøy over 2,5 tonn har krav på minst 229 kroner timen. Satsen er et lovpålagt gulv fastsatt i forskrift, ikke en normallønn – og den gjelder uansett om bedriften har tariffavtale eller ikke.

Publisert 9. august 2026 · Sist oppdatert 9. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Godstransport er en av ti bransjer i Norge der staten har lagt et gulv under lønnen ved forskrift. Kjører du lastebil eller vogntog med gods på norsk vei, er 229 kroner timen ikke noe du må forhandle deg til. Det er et krav arbeidsgiveren din har brutt hvis du får mindre.

Hva er minstesatsen, og hvem gjelder den for?

Satsen står i forskrift 29. oktober 2024 nr. 2601 om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei § 3. Den er fastsatt i sin nåværende form ved endringsforskrift 28. mai 2025, med virkning fra 15. juni 2025.

Minstelønn i godstransport på vei per 9. august 2026: 229,00 kroner per time for alle arbeidstakere som kjører gods med kjøretøy med tillatt totalvekt over 2,5 tonn.

Forskriften har ingen egne satser for faglært, ufaglært, alder eller ansiennitet. Én sats gjelder alle. Satsen ble sist endret 15. juni 2025 og revideres etter tariffoppgjørene.

Vektgrensen er verdt å merke seg. Forskriften omfattet opprinnelig kjøretøy over 3,5 tonn fra 1. november 2024, og ble utvidet til å gjelde fra 2,5 tonn fra 1. juni 2025. Det trakk store deler av varebiltransporten inn under regelverket.

Unntakene er få, men presise. Forskriften gjelder ikke transport av virksomhetens egne varer – en møbelbutikk som kjører ut sine egne sofaer, er ikke omfattet. Den gjelder heller ikke lærlinger eller personer på arbeidsmarkedstiltak.

Hva er en «allmenngjort» sats egentlig?

Norge har ingen generell lovfestet minstelønn. Lønn avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eventuelt gjennom tariffavtale. Unntaket er at Tariffnemnda kan vedta at deler av en tariffavtale skal gjelde alle i bransjen – også de uorganiserte, også utlendinger på oppdrag i Norge, også i bedrifter uten tariffavtale. Vedtaket blir en forskrift, og Arbeidstilsynet fører tilsyn med at den følges.

For transport var dette hele poenget. Bransjen er utsatt for konkurranse fra utenlandske aktører, og uten et gulv i lov ville en norsk sjåførlønn måtte konkurrere med lønnsnivået i andre land på samme oppdrag. Mekanismen er forklart i sin helhet i artikkelen om Tariffnemnda og allmenngjøring og i oversikten over allmenngjorte tariffavtaler.

Regelen om 7,5 timer per døgn på flerdagstur

Dette er den bestemmelsen flest langtransportsjåfører har direkte nytte av å kjenne. Forskriften § 3 sier at ingen døgn på flerdagsturer skal lønnes med mindre enn 7,5 timer per døgn. Oppstarts- og avslutningsdøgnet er unntatt.

Bestemmelsen skal fange opp de døgnene der du er borte hjemmefra, står i kø, venter på lossing eller ligger på hvil, uten at det registreres som kjøretid. Er du på en femdagerstur, kan altså ikke de tre midterste døgnene lønnes med to timer hver fordi kjøreskiven viser lite.

Diett og utbetaling

Forskriften § 5 gir sjåfør på flerdagstur krav på full diett per reisedøgn, og en fjerdedels diettsats per påbegynte sjette time for døgn som ikke er fullt reisedøgn. Satsene følger statens trekkfrie diettsatser. Merk at diett er utgiftsdekning, ikke lønn – den kan ikke regnes inn i minstelønnen.

Forskriften § 6 fastsetter dessuten når lønnen skal komme: senest den 20. hver måned, eller siste virkedag før dersom den 20. er helligdag. Variable tillegg kan utbetales måneden etter. Det er uvanlig at en allmenngjøringsforskrift regulerer utbetalingsdato, og det er en bestemmelse du kan vise til hvis lønnen stadig kommer for sent. Får du ikke det du har krav på, er framgangsmåten beskrevet i feil eller manglende lønnsutbetaling.

Hva med overtid og natt?

Her må vi være presise. Forskriften for godstransport har ingen egne bestemmelser om overtidstillegg eller nattillegg. Da faller du tilbake på arbeidsmiljøloven, som krever minst 40 prosent overtidstillegg av avtalt timelønn. Ingen kan avtale seg under det.

Har arbeidsgiveren tariffavtale, er overtidssatsen normalt høyere – 50 prosent er utbredt, med 100 prosent på natt og søndag. Men det følger av avtalen, ikke av forskriften, og gjelder derfor bare i bedrifter som er bundet av den. Se overtidsbetaling for reglene og overtidskalkulatoren for å regne på din egen sats.

Kjøre- og hviletid er noe helt annet enn lønn. At du har overholdt kjøre- og hviletidsreglene sier ingenting om du har fått riktig betalt, og motsatt. Ta de to tingene hver for seg når du sjekker lønnsslippen.

Hva tjener sjåfører faktisk?

Minstesatsen er et gulv. Den forteller deg hva som er ulovlig, ikke hva som er vanlig. I Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for 2025 hadde lastebil- og trailersjåfører en median månedslønn på 47 260 kroner, fordelt på 27 312 arbeidsforhold. Det tilsvarer 567 120 kroner i året.

Til sammenligning gir 229 kroner timen i full stilling omtrent 37 200 kroner i måneden, hvis du regner 162,5 timer i måneden. Avstanden mellom gulvet og medianen er altså betydelig – og den skyldes tariffsatser, ansiennitet, tillegg og overtid. Vil du regne om din egen timesats, kan du bruke timelønnskalkulatoren.

Én reservasjon: SSBs månedslønn omfatter avtalt lønn pluss uregelmessige tillegg og bonus, men ikke overtidsgodtgjørelse. I en bransje med mye overtid betyr det at den faktiske utbetalingen for mange ligger over medianen i statistikken. Detaljene finner du på yrkessiden for lastebil- og trailersjåfører, og alle yrker ligger samlet under yrkesoversikten.

Når endres satsen?

Allmenngjøringsvedtak er tidsbegrensede. Forskriften bygger på Godsavtalene 2024–2026, og faller bort når avtalen løper ut, med mindre Tariffnemnda vedtar fortsatt allmenngjøring. Per 9. august 2026 har nemnda sendt utkast til forskrift om fortsatt allmenngjøring for godstransport på høring, med frist 20. august 2026.

Nye satser trer normalt i kraft rundt 15. juni. Sjekk derfor alltid Arbeidstilsynets minstelønnsside før du bruker en sats i en konkret sak. Bakgrunnen for hele ordningen står i minstelønn i Norge.

Kort oppsummert

  • 229 kroner timen er lovpålagt minimum for godstransport med kjøretøy over 2,5 tonn.
  • Én sats for alle – ingen differensiering på fag, alder eller ansiennitet.
  • Flerdagsturer skal lønnes med minst 7,5 timer per døgn, unntatt første og siste døgn.
  • Diett kommer i tillegg og teller ikke med i minstelønnen. Lønn skal utbetales senest den 20.
  • Forskriften har ingen overtidssats. Arbeidsmiljølovens 40 prosent er minimum.
  • Medianen for lastebil- og trailersjåfører var 47 260 kroner i måneden i 2025 – godt over gulvet.

Kilder: Forskrift 29. oktober 2024 nr. 2601 om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei §§ 2, 3, 5 og 6, endret ved forskrift 28. mai 2025 med virkning 15. juni 2025; Arbeidstilsynet – minstelønn; Tariffnemnda; arbeidsmiljøloven § 10-6; SSB tabell 11418, årgang 2025. Satser og forskriftstekst lest 9. august 2026.

Ofte stilte spørsmål

Hva er minstelønnen for sjåfører i godstransport?

229 kroner per time. Satsen gjelder alle arbeidstakere som utfører godstransport på vei med kjøretøy med tillatt totalvekt over 2,5 tonn, og følger av forskrift 29. oktober 2024 nr. 2601 § 3. Den ble sist endret med virkning fra 15. juni 2025. Dette er et lovpålagt minimum, ikke en normallønn – tariffavtale kan gi mer.

Gjelder minstelønnen også for varebil?

Ja, hvis kjøretøyet har tillatt totalvekt over 2,5 tonn og du kjører gods for andre. Grensen ble senket fra 3,5 til 2,5 tonn med virkning fra 1. juni 2025. Transport av virksomhetens egne varer er unntatt.

Hvordan skal jeg lønnes på flerdagsturer?

Forskriften § 3 krever at ingen døgn på flerdagsturer lønnes med mindre enn 7,5 timer per døgn. Oppstarts- og avslutningsdøgnet er unntatt. I tillegg har du krav på diett etter § 5, som er utgiftsdekning og ikke kan regnes inn i minstelønnen.

Har jeg krav på overtidstillegg som sjåfør?

Ja, men det følger ikke av allmenngjøringsforskriften – den har ingen overtidsbestemmelse. Arbeidsmiljøloven § 10-6 krever minst 40 prosent tillegg av avtalt timelønn ved pålagt overtid. Er bedriften bundet av tariffavtale, er satsen normalt høyere.

Hva gjør jeg hvis jeg får mindre enn 229 kroner timen?

Ta det først opp skriftlig med arbeidsgiver, og be om etterbetaling. Fører det ikke fram, kan du varsle Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med allmenngjorte lønnsvilkår og kan gi pålegg. Er du fagorganisert, kontakt tillitsvalgt eller forbundet ditt.