Hva tjener en sesongarbeider i jordbruket?

Jordbruk og gartneri har den mest finmaskede minstelønnsstrukturen av alle de allmenngjorte bransjene. Grunnen er enkel: her jobber svært mange i korte perioder, mange er unge, og mange kommer fra utlandet for én sesong. Satsene er derfor bygd som en trapp, der du klatrer med hvor lenge du har vært ansatt.

Hele satstabellen

Satsene står i forskrift 21. oktober 2024 nr. 2533 om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene § 3, slik den lyder etter endringsforskrift 28. mai 2025 med virkning fra 15. juni 2025.

Gruppe	Minstesats per time
Ferie- og innhøstingshjelp, under 18 år	142,90 kr
Ferie- og innhøstingshjelp over 18 år, nybegynner (inntil 12 uker)	162,90 kr
Ferie- og innhøstingshjelp over 18 år, ansatt 12 uker til 6 måneder	168,40 kr
Ferie- og innhøstingshjelp over 18 år, over 6 måneder	182,80 kr (som fast ansatt ufaglært)
Fast ansatt, ufaglært	182,80 kr
Fast ansatt, under 18 år	152,40 kr
Fagarbeidertillegg	+14,50 kr per time
Helge- og helligdagstillegg for røktere og avløsere i fast turnus	+25 % per arbeidet time

Trappen er det viktigste å forstå

En sesongarbeider som kommer i mai og reiser i september har vært ansatt i cirka atten uker. Da har vedkommende krav på 162,90 kroner de tolv første ukene og 168,40 kroner de resterende seks – ikke nybegynnersatsen hele veien.

Ansienniteten regnes ved sammenhengende ansettelse. Kommer du tilbake til samme gård neste sesong, er ikke det uten videre en fortsettelse av forrige ansettelsesforhold, og det er et punkt som oftere skaper uenighet enn selve kronebeløpene. Er du i tvil, be arbeidsgiver skrive ned hvilken sats som brukes og fra hvilken dato – arbeidsavtalen skal uansett være skriftlig.

Er du under 18?

Da gjelder 142,90 kroner timen for ferie- og innhøstingshjelp, og 152,40 kroner hvis du er fast ansatt. Jordbruk er sammen med overnatting og servering den bransjen der flest norske ungdommer møter arbeidslivet for første gang, og satsene under 18 er lavere enn for voksne – det er en villet del av avtalen, ikke en glipp.

To grenser til: satsene gjelder ikke arbeidstakere under 16 år eller over 70 år. For dem avtales lønnen særskilt. Det betyr ikke at de står uten vern – arbeidsmiljøloven har egne og strenge regler for barn og ungdom i arbeid – men minstesatsen i forskriften gjelder dem ikke.

Fagarbeidertillegget

Har du relevant fagbrev, skal du ha 14,50 kroner ekstra per time. Tillegget kommer på toppen av den satsen du ellers har krav på. En fast ansatt fagarbeider har altså 182,80 pluss 14,50 kroner. Tillegget er lavt sammenlignet med hva et fagbrev gir i for eksempel bygg eller elektro, og det speiler at næringen har en stor andel ufaglært sesongarbeid.

Helge- og helligdagstillegget

Forskriften har ett ubekvemstillegg, og det er avgrenset: 25 prosent per arbeidet time for røktere og avløsere i fast turnus, for tiden fra lørdag klokken 00.00 til søndag klokken 24.00, samt jul- og nyttårsaften, bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.

Legg merke til hvem det gjelder. Dette er ikke et generelt helgetillegg for alle i jordbruket – det treffer dem som steller dyr i turnus, der arbeidet ikke kan legges bort i helgen. Plukker du jordbær på en lørdag, gir forskriften deg ikke krav på 25 prosent. Andre helge- og kveldstillegg må følge av tariffavtale eller arbeidsavtale, se ubekvemstillegg og turnustillegg.

Kost, losji og overtid

Utgiftsdekning – reise, kost og losji – regnes ikke som lønn etter forskriften. Det er en viktig presisering: arbeidsgiver kan ikke trekke verdien av innlosjering fra og hevde at du likevel har fått minstelønn. Hva som kan trekkes i lønn, er nærmere forklart i trekk i lønn.

Forskriften har ingen egen overtidsbestemmelse. Da gjelder arbeidsmiljølovens minimum på 40 prosent tillegg ved pålagt overtid. I innhøstingen, der arbeidsdagene kan bli svært lange, er dette den bestemmelsen som betyr mest i kroner. Se overtidsbetaling og overtidskalkulatoren.

Hva sier lønnsstatistikken?

SSBs lønnsstatistikk fanger opp jordbruk og gartneri i flere yrkeskoder. Hjelpearbeidere i gartneri hadde en median månedslønn på 43 130 kroner i 2025, og gartnere 43 860 kroner. Medianen for alle yrker var 55 800 kroner.

Men her er en advarsel som gjelder akkurat denne bransjen mer enn de fleste: statistikken måler jobber som er aktive i uken som inneholder 16. november. Sesongarbeidet i norsk jordbruk er stort sett over da. Tallene beskriver derfor i hovedsak dem som jobber året rundt, ikke sommerens innhøstingshjelp. Se yrkessiden for hjelpearbeidere i gartneri, gartnere og hele yrkesoversikten. Vil du regne om en timesats til måned eller år, bruk timelønnskalkulatoren.

Hvorfor finnes disse reglene?

Allmenngjøring betyr at Tariffnemnda gjør deler av en tariffavtale gjeldende for alle i bransjen – også uorganiserte og utenlandske arbeidstakere, også der bedriften ikke har tariffavtale. Poenget er at ingen skal kunne konkurrere ved å betale under gulvet. Se Tariffnemnda og allmenngjøring og minstelønn i Norge.

Per 9. august 2026 sto jordbruk og gartneri ikke på listen over bransjer i Tariffnemndas pågående høring om fortsatt allmenngjøring. Det er ikke det samme som at forskriften er på vei ut, men det betyr at status bør sjekkes hos Arbeidstilsynet før satsene brukes i en konkret sak.

Kort oppsummert

• Sesongarbeid over 18 år: 162,90 kroner de tolv første ukene, så 168,40, så 182,80 etter et halvt år.
• Under 18 år: 142,90 kroner som sesongarbeider, 152,40 kroner som fast ansatt.
• Fagbrev gir 14,50 kroner ekstra per time.
• 25 prosent helgetillegg gjelder bare røktere og avløsere i fast turnus.
• Kost og losji er utgiftsdekning og teller ikke som lønn.
• Satsene gjelder ikke under 16 år eller over 70 år – der avtales lønnen særskilt.